– Fremmede vekster forsøpler naturen

Direktoratet for naturforvaltning har nå godkjent utplanting av vrifuru syv forskjellige steder i Surnadal i Møre og Romsdal. Skogene i dalen er utsatt for soppen snøskytte, og skogeierne ønsker seg et treslag som tåler soppen. Skogeierne fikk nei til utplanting på ett sted.

– Hensynet til landskapet, opprettholdelse av stedegen fjellskog og faren for spredning over skoggrensen var avgjørende for avslaget, sier seksjonssjef Gunn Paulsen i Direktoratet for naturforvaltning.

• Les også: – Grana har ingenting her å gjøre

Står på svarteliste

Vrifuru står oppført med potensiell høy økologisk risiko i Norsk svarteliste. Den anslås å ha stort potensial for å spre seg, mens den økologiske effekten på norsk natur dit den spres regnes å være liten. Vrifuruas kongler er avhengige av skogbrann for å åpne seg og slippe frøene. Dette er en av årsakene til at det hittil er påvist lav spredning i Norge.

Botaniker Øystein Folden kjører nå en rekke saker for Naturvernforbundet. Både i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og i Nordland foreligger det søknader om å plante utenlandske treslag i skogene.

– Utplanting av utenlandske trær til skogproduksjon er problematisk. Trærne blir stående lenge og blir frøbærende. Det er stor fare for at trærne sprer seg til områder der de kan gjøre stor skade, sier Folden.

• Les også: – Den skaper økologisk ørken
• Les også: Ny svarteliste over fremmede arter

– Ødelegger for rypa

Vrifurua blir ikke sett på som det aller mest problematiske treslaget. Men under gitte forhold kan den spre seg. Faren for spredning over den nåværende trengrensen var også en av årsakene til at Direktoratet for naturforvaltning sa nei til den åttende lokaliteten i Surnadal.

– Vrifurua kan vokse mye høyere oppe enn den norske furua. Dermed kan den skade bjørkebeltet opp mot snaufjellet. Da får også rypebestanden problemer, sier Folden.

• Les også: Dyrene rømmer fra granskogen

Sier nei til lutzgran

Lutzgrana kan vise seg å bli et langt større problem enn både vrifuru og fremmedartede juletrær. Denne gransorten er en krysning mellom sitkagran og kvitgran. Naturvernforbundet har lagt inn protester, blant annet på planer om utplanting av denne typen gran på Sortland i Nordland.

– Det foreligger for lite forskingsmateriale på lutzgran til at man skal kunne si ja til dette treslaget i Norge. Det er sannsynlig at denne gransorten kan krysses tilbake med sitkagran, og den kan representere stor spredningsfare, sier Folden.

Sprer seg i norsk natur

Sitkagran er allerede spredd i stort monn i norsk natur. Denne grana stammer fra det amerikanske kontinentet. Folden har dokumentert en rekke spredninger der det tradisjonelle landskapet er blitt totalt endret.

– Skogeiere har uttalt at sitkagranen ikke sprer seg. Men jeg har dokumtert spredning til verdifull kystlynghei og til myrområder. Både sitkagran og amerikansk hamlock sprer seg nå i norsk natur, sier Folden.

I denne omgang er det vrifuru-planene i Surnadal som er behandlet i Direktoratet for naturforvaltning. Bak denne saken ligger en rekke søknader. Sakene behandles etter naturmangfoldlovens bestemmelser om fremmede organismer. Blant søknadene ligger også planer om plantasjer for juletrær.

– Juletreproduksjon er ikke veldig problematisk så lenge reglene blir fulgt. Der skal usolgte trær hugges innen de er 15 år gamle. Dermed reduseres faren for frøspredning, sier Folden.

– For sent å bli kvitt planatlønn

Øystein Folden registrerer planter i naturen, både i forbindelse med jobb og på hobbybasis. Han mener at store deler av norsk natur endres som følge av at fremmede vekster tar over plassen for planter som hører hjemme i norsk natur.

– Hagevekster som kjempespringfrø og hagelupin sprer seg i stort monn. Platanlønn har spredd seg fra hagene i så stor grad at det ikke er mulig å bli kvitt lenger, forteller Folden.

Bruker svensk kunnskap

Om ikke vrifurua sprer seg i like stor grad som platanlønnen, påpeker også Direktoratet for naturforvaltning at spredningsfaren er reell. Undersøkelser fra Sverige viser at utilsiktet spredning skjer i nesten halvparten av bestandene som er eldre enn 30 år. Det er også påvist spredning og etablering av vrifuru i høyereliggende områder langt unna plantet bestand. I Sverige anbefales det ikke å plante fremmede treslag i fjellnær skog, eller innen 1000 meter til verneområder.

– Direktoratet vurderer den norske kunnskapen om vrifuruas framtidige spredningsmuligheter i Norge som usikker, og velger derfor å ta hensyn til svensk kunnskap på området, sier Gunn Paulsen i Direktoratet for naturforvaltning.