– Livet i Syria er farligere enn flukt

Artikkelen er anonymisert i ettertid.

Jeg møter gruppen med syriske flyktninger på mottaket i Ålesund. De har reist fra et land med borgerkrig og kaos.

Flere av dem har levd med drapstrusler. Nå jobber de hardt for å starte et nytt liv i Norge. Det har vært viktig for dem å komme seg så langt unna Syria som mulig.

– For meg var det veldig farlig å leve i Syria. Folk fra Assad-regimet ville drepe meg. Derfor måtte jeg ut av landet, sier Jihad Hennawi.

Han forteller at de som finner en mulighet til å flykte, gjør det så raskt de kan. Situasjonen i Syria er svært vanskelig for dem som blir igjen i landet.

Hennawi sier det samme som de andre syriske flyktningene jeg møter i Ålesund. Det er ikke bare de som flykter som risikerer livet, det gjør også de som blir igjen i Syria.

Drømmer om et nytt liv

Hasan sitter i sofaen og forteller om livet som står litt på vent. Han fikk ikke fullført ingeniørutdanningen i Syria, men nå håper han å fortsette studiene i Trondheim så snart som mulig. Den lange og vanskelige flukten fra Syria til Norge forsøker han å legge bak seg.

Han kom seg først fra Syria til Tyrkia. Og så reiste han og de nesten 140 andre flyktningene i en liten båt ut fra Istanbul til Hellas. Midt på natten sto menneskesmuglerne og ropte at de måtte komme seg avgårde så raskt som mulig.

Arrestert av sikkerhetsstyrkene

– Jeg ble arrestert av sikkerhetsstyrkene til regjeringshæren. Det ble vanskelig å forholde seg til myndighetene i det området der jeg bodde. Den militante og ekstremistiske Nusra-fronten hadde kontrollen. Det ble helt nødvendig å komme seg unna.

– Jeg ville lyve hvis jeg sa at jeg ikke var redd. Men uansett hva jeg hadde i vente så hadde jeg bestemt meg for å reise. Kanskje ville jeg finne noe bedre og kanskje ikke. Uansett måtte jeg til et tryggere sted. Om båten ville synke og du skulle dø på havet, så kunne ikke det stoppe oss. Vi måtte reise.

Nordmenn synger når de snakker

Det kan bli lange dager på et norsk flyktningemottak. Men nå er de klare for et glass te. Og så vil de gjerne snakke norsk. De har bestemt seg for å lære språket så raskt som mulig, og mange har lært mye siden de kom i oktober i fjor. Men fremdeles står litt igjen.

Hasan ler litt og sier at det er veldig vanskelig fordi norsk har så mange vokaler.

– Når nordmenn snakker så virker det som de synger. Det gjør det litt vanskelig. Men jeg må lære norsk. Fort.

Det samme sier Jihad Hennawi. Han sliter litt med å holde orden på tre språk, både engelsk og norsk i tillegg til sitt eget morsmål.

– Jeg vil bli her, studere norsk og finne en jobb. Jeg håper å kunne gi noe tilbake til det norske folk som har gitt meg så mye.