Langs kysten er det vanlig å ha husdyr gående ute, også på vinterstid. I særlig stor grad gjelder dette gamle saueraser og reinsdyr. Mange av dyrene går på beite på små øyer og holmer, uten mulighet til å oppsøke områder med åpent vann.
– Vi har en ekstrem værtype. Nå er vi bekymret spesielt for sauene som går ute på de omflødde øyene langs kysten, sier Magne Moe i Mattilsynet til NRK.
Og problemet er i høyeste grad reelt. I Nordland har omkring 15 reinsdyr tørstet i hjel i tørkeperioden.
– Det er kaldt og det er tørt og vi ser nå at mange dyr får problemer, sier Moe.
De enorme gressbrannene langs kysten har satt søkelyset på tørken. Det er så godt som snøfritt langs deler av kysten på Vestlandet, i Møre og Romsdal og i Trøndelag. Mangel på nedbør og mye vind har bidratt til at det er svært tørt.
- Les også:
- Les også:
På Sleneset i Lurøy kommune gjør kulde, vind og minimalt med nedbør at de naturlige vannkildene har frosset, og dyrenes tilgang til væske har forsvunnet. Dermed sto flokken på 450 reinsdyr plutselig uten vann, og flere av dyrene har dødd av tørst.
Foto: Mattilsynet i NordlandOgså dyr som går ute på øyene skal etter loven ha jevnlig tilsyn. Men utegangersauen er en gammel, robust sauerase som under normale forhold klarer seg godt over lengre tid.
– Men nå har vi en ekstremsituasjon. Da må man være spesielt obs på dette, og sørge for å skaffe vann, sier Moe.
- Les også:
- Les også:
I en pressemelding presiserer Mattilsynet at det er hver enkelt dyreeir sin plikt å se til at dyrene har vann.
– I noen tilfeller må man frakte vann til dyrene. I andre tilfeller kan man rett og slett banke hull på islagte vann. Det kan være ulike måter å nå målet på, sier Moe. I noen tilfeller kan det være mest praktisk å flytte dyrene ut av de tørreste områdene, legger han til.
Det finnes ikke noen eksakte tall på hvor mange dyr som går ute på beite i de tørre områdene. Magne Moe sier at tallet er betydelig. Bare i Møre og Romsdal er det snakk om noen tusen dyr, og når man legger til Trøndelag kan tallet i alle fall dobles.
Mattilsynets bekymring gjelder i utgangspunktet husdyr ute på beite, som ligger innenfor Mattilsynets ansvarsområde. Husdyrene er mer avhengig av hjelp fra eierne, og vilt har større muligheter til å bevege seg over større områder for å finne vann.
– Vår bekymring gjelder først og fremst sau på avgrensede, omflødde øyer. Viltforvaltningen må svare for situasjonen for for eksempel hjort, men disse dyreslagene har større muligheter for å trekke til steder der det er vann, sier Moe.
