Drastisk nedgang i bruken av antibiotika i landbruket

Motstandsdyktighet mot antibiotika er kanskje den størst helsetrusselen vi står overfor i verden. I Norge lykkes vi med en stor nedgang i unødvendig bruk av antibiotika i landbruket, og et laboratorium i Molde går i bresjen.

Mastittlaboratoriet i Molde

Tine sitt laboratorium i Molde sjekker hvert år 35.000 jurprøver fra norske kyr og geiter.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Resultatet av den jobben vi har gjort de siste 20 åra er at vi har redusert forbruket av antibiotika til melkeku med langt over 60 prosent. Det sier veterinær og leder for Mastittlaboratoriet i Molde, Liv Sølverød.

Mastitt – eller jurbetennelse – skyldes gule stafylokokker - Stafylokokkus aureus.

Liv Sølverød

Liv Sølverød leder Tine sitt laboratorium i Molde.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK
Har eneansvar

Alle jurprøvene som dyrleger tar på husdyr i Norge blir sendt til Tine sitt laboratorium i Molde, som har høsta verdifull kunnskap og erfaringer siden starten i 1951. I dag har laboratoriet med sine 8 ansatte eneansvar for slike prøver i Norge og er blitt en spydspiss i kampen for å få ned den unødvendige bruken av antibiotika.

– Vi har inne prøver fra 35.000 dyr hvert eneste år, forteller Liv Sølverød. Jobben vår er å kartlegge dyrehelsa hos de norske kuene og geitene. Det vi ser er at de aller fleste har ei svært god jurhelse. Vi finner de infeksjonene som skal behandles og kan kontrollere for antibiotikaresistens og gi råd om hvilke antibiotika som skal benyttes.

Prøve fra jurbetennelse

Prøven er firedelt, og viser at en av spenene har bakterier som gir jurbetennelse.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Laboratoriet har satset på å bygge opp kompetanse på diagnostikk. I tillegg til jurbetennelse utfører laboratoriet en del annet diagnostisk arbeid.

I motsetning til store deler av verden ellers, er problemet med jurbetennelse mindre og mindre i Norge. Toppen nådde vi på 90-tallet da vi behandla veldig mye med antibiotika, sier Sølverød.

– Husdyrnæringa så da at dette var en feil veg å gå og bestemte seg for at de ikke ønsket å bruke så mye antibiotika. Det ble laget en plan for å redusere bruken av antibiotika og bygd opp en diagnostiske kompetanse. Slik vet de hele tida vet hvilke bakterier de skal behandle og hvilke de kan la være å bruke antibiotika på.

Vi har så mye kunnskap om dette, at vi vet at å være restriktiv i bruke antibiotika er den eneste rette vegen å gå, sier laboratorieleder Liv Sølverød.

Tine sitt laboratorium i Molde

Laboratoriet i Molde har bygd opp stor kompetanse på jurbetennelse og bruken av antibiotika

Foto: Gunnar Sandvik/NRK