Diskusjonene fortsetter: Det skal være færre 110-sentraler, AMK-sentraler, færre kommuner, sammenslåing av universitet og skoler.
Professor i samfunnsplanlegging, Jørgen Amdam.
Foto: Tore Ellingseter / NRK– Ja det ser ut som om vi er inne i en bølge nå der mange tror stort er godt, og at for å bli store nok så må man slå seg sammen, sier professor i samfunnsplanlegging, Jørgen Amdam.
Amdam er professor i samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Volda, og har skrevet flere bøker om temaet. Han er i tillegg kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Volda.
– I sterkere grad på vei inn i trenden
Professoren forteller at sentraliseringen i stor grad startet i New Zealand og Storbritannia, og siden har det spredt seg.
– Men det vi ser er at mange land er i ferd med å forlate trenden, men vi tydeligvis er i enda streakere grad på vei inn i den, sier Amdam.
De fire borgerlige partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige om å gjennomføre en omfattende kommunereform. Resultatet kan bli at kommuner blir tvunget til å slå seg sammen.
I en kronikk i september peker ulike professorer på at det er en myte at kommunene i Norge er små:
«Målt i areal er Norge naturlig nok blant de land som har størst kommuner. Dersom antall kommuner reduseres fra dagens 428 til vel 100, slik det nå er foreslått, vil Norge få de klart største kommunene i Europa i utstrekning. De vil være dobbelt så store som de svenske kommunene, som i dag er størst målt etter areal»
Les også:
Store ulikheter i tjenestene
Stort er ikke alltid like godt, mener professor Jørgen Amdam. Han sier det er avhengig av hvilke tjenester og service man skal yte.
– Sammenslåing kan være bra når det gjelder tjenester der kompetansenivået kan være for dårlig og du kan få høyere kompetanse ved å slå sammen. Ulempen er at du kan få større avstander til de som er bruker av tjenesten, sier Amdam.
Og forskjellen blant tjenestene er store.
Den fremtidige AMK-strukturen i helseregionene diskuteres.
Foto: NRK Noen av tjenestene er av en slik karakter at man kan produsere de på datanettet, mens i andre tjenester har man direkte kontakt med personer knyttet til trygghet, forteller professoren.
– På et lokalt nivå kjenner folk hverandre, de kan snakke sammen og ordne ting gjennom kjennskap, men hvis man sentraliserer med ulik form for geografi blir det en samordning som er mer formell, sier han.
AMK-strukturen diskuteres ulike steder i landet. I sommer ble det kjent at AMK-sentralen i Molde kan bli lagt ned. Frustrasjonen er stor ved AMK-sentralen for Nordmøre og Romsdal i Molde over forslaget om å i stedet ha en felles sentral i Ålesund.
Les også:
– Hvordan regne ut trygghetsfølelsen?
I går kom den samfunnsøkonomiske analysen av DSBs forslag til ny struktur for 110-regionene i Norge. Rapporten som er utarbeidet av Direktoratet for samfunnstrygghet og beredskap, DSB, viser at færre og større 110-sentraler er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Les også:
– Det vi ser i undersøkelser og kostnadsundersøker at det er svært usikre tall og vurderinger knyttet til dette. Hvordan skal du regne ut trygghetsfølelse og tillitsfølelse hos befolkningen i forhold til kostnader?
– Hvordan måle at du får større grad av ulykker med bakgrunn i at du ikke får ting til å henge sammen, og at etater ikke samarbeider tett nok. Denne form for kostnad ser du først i etterkant. Det er vanskelig å vurdere i forkant, sier Amdam.
Meningene er delt om hvor mange politidistrikt man ønsker.
Foto: NRK Professoren mener dette er en kostnad det snakkes lite om, som kan få konsekvenser.
– Det blir mer byråkrati og langt større kostnader fordi man ikke ser utfordringene med det, sier Jørgen Amdam.
Argumenterer for sammenslåing
Selv om en del reager og er kritisk til sammenslåing, og Europa går i en annen retning, er det mange analyser, politikere og fagfolk som argumenterer med hvorfor det er bra med sammenslåing.
Rundt 75 prosent av landets rådmenn mener at Stortinget bør gjennomføre en kommunereform som gir færre og større kommuner.
Argumentene er blant annet mer robuste fagmiljø for å løse de oppgavene som kommunene vil ha i fremtiden. Hvorfor går det da motsatt vei i Europa?
– Det har noe med mentalitet å gjøre. De fleste land har funnet ut er at gjennom denne formen for sentralisering så øker transaksjonskostnadene. Det er en stor tendens til å undervurdere omorganiseringskostnadene, sier Amdam.
– Tror du mye vil bli sentralisert i fremtiden?
– En del vil bli sentralisert, og en del endringer er opplagt. Kommunesammenslåing må vi regne med, men antallet vet vi ikke, sier Amdam.
