15 år siden Kursk-ulykken: – Vi har mye å lære om samarbeid

I dag er det 15 år siden 118 marinesoldater mistet livet i ubåten Kursk. Pensjonert viseadmiral Einar Skorgen hadde en sentral rolle da NATO deltok i redningsarbeidet.

Einar Skorgen

Einar Skorgen i sin fredelige hage hjemme i Rauma med utsikt mot dramatiske romsdalsfjell, minnes dramatiske augustdager for 15 år siden.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– 15 år etter Kursk-ulykken har vi mye å lære om samarbeid, mener Einar Skorgen, pensjonert viseadmiral fra Isfjorden i Rauma kommune.

Angrepsubåten Kursk

118 personer mistet livet om bord i den russiske atomubåten Kursk i august 2000.

Foto: EPA / AFP

Han var øverstkommanderende i Nord-Norge og frontet både kontakten med russerne og verdens media etter ubåtulykken som krevde 118 menneskeliv.

Den 12. august 2000 forsvinner all kontakt med den russiske atomubåten Kursk under en rutineøvelse i Barentshavet. Først to dager etterpå blir det kjent at det har vært flere eksplosjoner om bord på over 100 meters dyp.

De første meldingene går ut på at det dreier seg om et mindre uhell og at mannskapet er i god behold der de ligger på havbunnen mellom Norge og Murmansk.

– Vi respekterte hverandre

I hagen i Isfjorden i Romsdal sitter Einar Skorgen i lysthuset og husker tilbake på de dramatiske dagene.

Einar Skorgen

Pensjonert viseadmiral Einar Skorgen ser på bilder av russiske kolleger han måtte samarbeide tett med etter Kursk-ulykka.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Han var på den tiden øverstkommanderende for styrkene i Nord-Norge og tok kontakt med sjefen for den russiske Nordflåten for å tilby norsk assistanse.

Han fikk beskjed om at de hadde kontroll og takket høflig nei til hjelp. To dager etterpå spurte Russland om assistanse.

– Nå gikk jeg kanskje litt lenger enn det norske myndigheter kunne tenkt seg ved at jeg inviterte dem over og fikk etablert et noe mer vennskapelig forhold til flåtesjefen enn det som var normalt, sier Skorgen.

Skorgen sin nære kontakt med russisk marineledelse var basert på at begge hadde bakgrunn fra ubåt og brukte dette for å skape gjensidig tillit i den dramatiske redningsaksjonen der Norge bistod russerne.

– Sjefen for Nordflåten var en ubåtmann. Vi hadde en felles grunnlag og vi respekterte hverandre for det. Det var et godt grunnlag og skape gode forbindelser på, sier han.

Viktig å snakke sammen

Alle de 118 personene om bord døde, men i den offisielle sluttrapporten om havariet, var 23 matroser i live i opptil åtte timer etter eksplosjonen om bord.

Det har vært mange spekulasjoner om årsaken til havariet. Russland sa først at det skyldes en kollisjon med en amerikansk torpedo.

To år senere la den russiske statsadvokaten Vladimir Ustinov fram en rapport som konkluderte med at det hadde vært en feil med øvelsestorpedoen som utløste eksplosjonen på «Kursk».

I dagens mer spente forhold mellom Russland og vesten har vi noe å lære av samarbeidet etter Kurskulykken, mener Skorgen.

– Å snakke sammen var i seg selv avspenning. Vi fikk russerne til å snakke og til å se. De trodde at NATO sine eneste planer var å angripe Russland, sier Skorgen.

– Det skremmer meg litt at vi ikke har evne til å snakke mer sammen. Russerne er mennesker de også, og det må kunne gå an å handtere disse situasjonene på en måte som gjør at folk ikke blir redd for krig, fortsetter han.

Ubåten Kursk er funnet og bergingsarbeidet startet (arkivklipp fra august 2000).
Ubåten Kursk savnet (arkivklipp fra august 2000).
De 118 sjøfolkene som omkom da ubåten Kursk sank, ble minnet med en seremoni ved minnesmerket i Murmansk i Russland. De pårørende stod i kø for å legge ned blomster.

Siste video/lyd

Avisene bur seg på nok ei helg der folk ikkje får avisa si.
Tidens Krav i Kristiansund set inn ekstratiltak for å kunne å nå ut til alle med laurdagsavisa.
Arbeidsledigheten blant ingeniørene mer en doblet i Møre og Romsdal på ett år.
Skoleelever slår til med annerledes julekalender. Det handler ikke om å få, men å gi til de som trenger det.