E-tjenesten varslet USA om Kursk-ulykken – men ikke forsvaret i Nord-Norge

En av verdens mest avanserte atomubåter gikk til bunns etter to eksplosjoner i Barentshavet lørdag morgen 12. august 2000.

Kursk var den russiske Nordflåtens stolthet.

I flere dager trodde man det ville være mulig å redde antatt overlevende om bord. Daværende Forsvarskommando Nord-Norge var sentral i redningsaksjonen.

Men da norske dykkere endelig fikk åpnet redningsluka på «Kursk», var det for sent. Hele mannskapet på 118 var omkommet.

Det tok dager før Forsvarskommando Nord-Norge og Statens strålevern fikk vite om omfanget av ulykken. Men ikke fra Etterretningstjenesten.

Direktør Ole Harbitz i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, DSA, sier det ville hatt stor betydning for dem å bli varslet med en gang. Først tre dager etter katastrofen ble de orientert av jordskjelvobservatoriet NORSAR.

– Vi visste ingenting om tilstanden på reaktoren. Vi visste ingenting om det kunne være lekkasje av radioaktive stoffer. Da er det åpenbart at for å få satt i gang våre målesystemer og vår beredskapshåndtering, ville det ha vært en veldig styrke og kommet i gang med en gang, sier Harbitz.

The Intercept har nylig offentliggjort et dokument fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen, NSA, (National Security Agency) om dramaet. Dokumentet er skaffet til veie av varsleren Edward Snowden. Det viser at norsk etterretning hadde full oversikt over Kursk-ulykken helt fra starten.

Dokumentet er gjengitt i ulike nyhetsbrev for de hemmelige tjenestene i USA. To ganger i nyhetsbrevet SID Today, interninformasjon for Signals Intelligence Directorate, en av de viktige avdelingene i NSA.

Det viser at norsk og amerikansk etterretning gjorde alt for å utnytte havariet. Resultatet ble verdifullt for hele etterretningsmiljøet i USA.

E-tjenesten fulgte ulykken med sensorer

Norsk etterretning hadde svært god oversikt over ulykken, takket være lyttestasjoner, radaranlegg, lyttebøyer og lyttekabler. Dette visste E-tjenesten allerede samme dag som ulykken skjedde:

Den andre eksplosjonen om bord i «Kursk» gjorde at vann trengte inn i rommene i nesepartiet. Hele ubåten traff bunnen på 108 meters dyp, trolig bare noen sekunder etterpå.

E- tjenesten kunne også registrere at det tok tre og en halv time før den russiske Nordflåten begynte å mistenke at det var noe galt. Norsk etterretning visste nøyaktig hvor «Kursk» lå på havbunnen.

To dager etterpå sa en pressetalsmann i Forsvarets overkommando at Forsvaret ikke hadde registrert noe unormalt den aktuelle dagen. Men han forsikret at undersøkelser av data var i gang for å se om det kunne ha vært en ulykke.

Norske strålevernmyndigheter fikk ikke vite om ulykken fra Forsvaret. Tre dager etter hadde jordskjelvobservatoriet NORSAR på Kjeller funnet ut at kraftige skjelv i Barentshavet måtte være eksplosjoner om bord i «Kursk». NORSAR varslet da strålevernet, ifølge Aftenposten og NTB.

Det var dagen etter at E-tjenesten hadde gitt en detaljert orientering om ulykken til amerikansk etterretning, ifølge Snowden-dokumentet.

Ole Harbitz i DSA bekrefter at de ikke først fikk kjennskap til tragedien fra Forsvaret.

Forsvaret er representert i Kriseutvalget for atomulykker med oppgave å komme med relevant informasjon og bidra på annen måte, ifølge Harbitz.

Heller ikke overkommandoen ble orientert

Også Forsvarskommando Nord-Norge ble holdt utenfor. Øverstkommanderende, viseadmiral Einar Skorgen, fikk først to dager etter ulykken beskjed fra egne folk om at det kunne ha skjedd noe, ifølge et intervju gjengitt i boka «A time to die» av Robert Moore.

Skorgen bestemte seg da for å sende et Orion P3 overvåkingsfly fra Andøya til Barentshavet for å undersøke nærmere.

Bilder av stor russisk militær aktivitet overbeviste Skorgen om at enten gjennomførte russerne spesielle øvelser, eller så hadde Nordflåten en krise. Kort tid etter fikk Skorgen en telefon fra forsvarsminister Bjørn Tore Godal. Skorgen ble bedt om å yte russerne assistanse.

Senere undret Skorgen seg over om E-tjenesten holdt tilbake informasjon, og i tilfelle hvem som eventuelt stod bak det, ifølge intervjuet.

– Bør få et etterspill

Nestleder i SV Kirsti Bergstø reagerer på at opplysninger Etterretningstjenesten hadde om Kursk-ulykken ikke ble gitt til andre norske myndigheter.

– Dette er informasjon som norske myndigheter er nødt til å ta til seg og ta på alvor. Man bør han en gjennomgang for å se om rutinene er gode nok.

Rapporten som Edward Snowden har lekket er skrevet av en amerikansk etterretningsoffiser som bodde i Oslo da Kursk-ulykken skjedde. Offiseren jobbet på en enhet som hadde ansvar for samarbeid med Norge om teknisk etterretning.

Amerikaneren ble innkalt til Etterretningstjenestens hovedkontor på Lutvann i Oslo bare dager etter ulykken. I signallaboratoriet i kjelleren fikk han høre lydopptak fra norske lyttebøyer av eksplosjonene om bord i «Kursk», inkludert lyden av skroget som traff havbunnen. En opplevelse han aldri vil glemme, skriver etterretningsoffiseren.

Tappet data på Eggemoen

Rapporten som den amerikanske etterretningsoffiseren skrev i etterkant, viser at norsk etterretning overvåket alt som skjedde i redningsarbeidet og senere også arbeidet med å heve ubåten. Alt dette var til stor nytte for USA.

De russiske atomubåtene utgjør den største russiske militære trusselen for USA. All kunnskap er derfor av stor verdi.

Norge tok i bruk alle etterretningsmetoder. Det betyr bruk av spioner, dataspionasje og avlytting av kommunikasjon via satellitter.

Etterretningstjenesten overvåket telefoner og annet samband ved å tappe kommunikasjon som gikk via satellitter. Dette skjedde ved Etterretningstjenestens anlegg på Eggemoen ved Hønefoss. Dette skal ha gitt et vell av opplysninger.

Fire forskjellige amerikanske etterretningsorganisasjoner samarbeidet med norsk etterretning. Arbeidet pågikk i over et år.

Selv etter 9/11 og terrorangrepet mot New York og Washington holdt interessen seg.

Operasjonen ga unik etterretning på flere områder. Seks år etter hadde opplysningene fortsatt stor verdi for hele etterretningsmiljøet i USA, heter det i dokumentet.

Ber om raskere og bedre informasjon

Mandag 1. juli i år var det igjen en alvorlig russisk ubåtulykke i Barentshavet. Først dagen etter, via media, ble det kjent for norske strålevernmyndigheter, DSA, at det hadde vært en ulykke. En brann om bord i en ubåt med en atomreaktor og 14 omkomne.

Tre dager etter skrev flere medier at ulykken hadde rammet en superhemmelig spionubåt. Men likevel var Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet usikker på hva slags ubåt det var.

Ole Harbitz i DSA mener de burde ha fått raskere og bedre informasjon. Harbitz vil ikke svare på om han mener Forsvaret også denne gang har sittet på informasjon de ikke har delt.

– Det spørsmålet må du nesten stille til Forsvaret. Jeg har egentlig ikke noen kommentar til det.

Etterretningstjenestens talsperson Ann-Kristin Bjergene henviser til Forsvarsdepartementet for kommentarer.

Pressevakt i Forsvarsdepartementet Ann Kristin Salbuvik vil ikke bli intervjuet. I en skriftlig kommentar skriver hun at «E-tjenestens kapasitet for innhenting av informasjon er gradert, og derfor kommenter vi ikke detaljene rundt det».

Forsvarspolitisk talsmann for Høyre, Hårek Elvenes, sier det er betryggende at Etterretningstjenesten har god oversikt over det som skjer i Nordområdene.

– Deling av informasjon med andre offentlige myndigheter må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og en avveiing av ulike hensyn. Jeg har tillit til E-tjenestens vurderinger, sier Hårek Elvenes.

Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martiniussen, mener tiden er overmoden for en debatt om det hun mener er regjeringens og E-tjenestens overdrevne lojalitet til USA på bekostning av Norges nasjonale interesser.

– Norge trenger en etterretningstjeneste, og etterretning krever hemmelighold. Men adgangen til hemmelighold må ikke misbrukes til å skjule egne feil og tvilsom samrøre med USA, som kan gå på tvers av norske sikkerhetsinteresser, sier Sneve Martiniussen.