Skogforskerne vil grave i skogen

Debatten går for tida om verdien av nyplanting av granskog i forhold til å ta vare på gammel skog. Derfor har Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio, satt i gang et fireårig prosjekt, der de undersøker effektene av å erstatte gammel stedegen bjørkeskog med rasktvoksende norsk gran som vi vet binder mye karbon.

– Vi starter prosjektet BalanC for å få data om hvilken langtidseffekt skogplanting har på sikt, sier prosjektleder og seniorforsker Janne Kjønaas. Vi møter henne og medforskerne i skogen ved Kleive i Molde. Der leter de etter skogfelt som kan være egna til forskningsprosjektet. Langs hele Vestlandet skal de finne bjørk- og granskog som kan gi dem kunnskap om karbonlagring.

Gran og bjørk

– Vi skal gå inn i eldre skog og se på forskjellen mellom gran og bjørk. Vi skal ikke bare se på det som er over jorda, som det er veldig gode data på fra før. Vi skal se på hele skogøkosystemet med jorda, bunnvegetasjonen, skogen og se på tilbakestråling fra sola og bruken av trevirke som tas ut.

I norske skoger er det lagra stort sett fire ganger så mye karbon i jorda som det er lagra i trærne, sier Kjønaas. Hva som skjer med dette lageret og hvor mye karbon som sleppes ut derifra er veldig interessant i denne sammenheng.

Les også: Landet gror att,og no blir det planta enda meir

– Burde dette være like viktig i debatten som bare karbonfangsten i trærne?

– Hvor stort lager av karbon som er i jorda, og hvor mye av lageret som slepper ut, er en del av hele klimabudsjettet. Det er ikke tvil om at skogen binder mye karbon, men samtidig er det veldig mye som er lagra i jorda. Det er det lageret vi trenger å få kvantifisert og se hvor stor betydning det har. Det har vi veldig lite kunnskap om og data på.

Se på skogen som en helhet

Gjennom dette prosjektet håper forskerne å kunne skape et klimabudsjett for hele skogen og den karbonbalansen som er der.

– Kan du si i dag om hvor bra det er med skogplanting i forhold til karbonfangst?

Jeg ser at det ikke er min oppgave i dag. Min oppgave er å få i gang et godt prosjekt der vi kan få gode data og sammenligne, så om fire år så skal vi kunne konkludere på det, men ikke i dag, sier Janne Kjønaas.