-Sjekk alle som har hatt føflekkkreft

– Først ble jeg helt kald innvendig. Så ble jeg sint, frustrert og redd når jeg hørte hvordan helsevesenet egentlig skulle fulgt meg opp.

Det sier Steinar Hansen som fikk diagnosen ondartet aggressiv føflekkreft i 2007. Ti dager etter operasjonen tok han stingene i operasjonssåret. Etter dette legebesøket har han ikke hørt noe fra Molde sjukehus.

I epikrisen fra Molde sjukehus fikk ikke fastlegen beskjed om at Hansen skulle følges opp. Rauma-mannen tok på eget initiativ kontakt med fastlegen for oppfølging. Da fikk de beskjed fra Molde sjukehus om at han skulle kontrolleres hver 6. måned.

Forrige fredag fortalte NRK historien om en 59-åring fra Rauma som har fått en svært alvorlig kreftsjukdom. Kreften ble funnet to år for sent, fordi lege og sjukehus glemte å kalle han inn til kontroll.

–Jeg har hatt urolig flaks

I 2007 var Hansen hos legen for behandling av borrelia-smitte. Under konsultasjonen fikk han anbefaling om å fjerne en føflekk på ryggen.

Kort tid etter ble flekken fjernet, og noen dager senere kom sjokkbeskjeden. Steinar Hansen hadde fått en aggressiv versjon av føflekkreft.

Steinar Hansen ble operert ved Molde sjukehus. Fire ganger i året i tre år, og deretter to ganger i året i to år skulle Hansen vært sjekket for spredning.

–Det er som å vinne sju rette i lotto. Jeg har hatt urolig flaks som ikke har fått spredning og blitt sjuk, sier rauma-mannen.

Kreftforeningens råd rundt sjekk og kontroll av føflekker

Krever sjekk av alle pasienter

–Min anbefaling til Helse Møre og Romsdal er at de må kartlegge alle pasienter som har fått behandling for føflekkreft. De må forsikre seg om at disse pasientene får den oppfølging de har krav på. Om de går fem eller ti år tilbake i tid, må helseforetaket selv vurdere, sier pasientombud i Møre og Romsdal, Runar Finvåg.

–Min bekymring nå, etter at nok en pasient har stått frem, er om det finnes flere som ikke har fått oppfølging. Dette er svært bekymringsverdig, sier Finvåg.

Finvåg har kontaktet ledelsen i Helse Møre og Romsdal, og varslet at han forventer at helseforetaket rydder opp i saken.

–De har gitt tilbakemelding at de tar dette på største alvor, og at de vil gå gjennom sine systemer for å se om de har gjort noen feil. Jeg venter en tilbakemelding fra helseforetaket på dette, sier Finvåg.

Dårlig kommunikasjon trolig årsak

Pasientombudet ønsker å finne ut hvorfor pasienter ikke får klare beskjeder fra helsevesenet om hvordan føflekkreft skal følges opp, og hvorfor helsevesenet selv ikke klarer å følge de anbefalinger som ligger for behandling.

–Det er mest nærliggende å tro at dårlig kommunikasjon mellom sjukehus og fastlege er en viktig årsak. Det ser vi i disse sakene, sier Finvåg.

Finvåg sier at i de sakene NRK har omtalt, har sjukehuset trodd at fastlegene skulle stå for oppfølgingen. Fastlegene har trodd at sjukehuset skulle følge opp.

–Det er klart at når ansvaret ligger på to instanser, og ingen tar det, så burde de ha snakket bedre sammen. De må få bedre rutiner som sikrer at alle vet hvem som skal følge opp pasienten, sier Finvåg.

saken fortsetter under bildet.

-Det kan være flere uten oppfølging

I 2011 og 2013 fikk Norge standardiserte prosedyrer for oppfølging av pasienter med føflekk-kreft. En såkalt nasjonal veileder som beskriver hvordan denne pasientgruppen skal behandles.

– Før dette var det ingen standarder. Derfor lot vi det være opp til den legen som hadde henvist pasienten til oss, og som kjente pasienten godt, å følge opp. Det sier avdelingssjef for kirurgisk avdeling ved Molde sjukehus, Terje Hasselgård.

–Kan det være flere pasienter i samme situasjon som de to fra Rauma?

–Ja det kan det være, og det er alltid slik at når vi får nye retningslinjer at det er vanskelig å få inn alle gamle pasienter under disse retningslinjene. Dette har vi faktisk ikke oversikt over, sier Hasselgård.

Begrenset effekt av oppfølging

Selv om en blir kalt inn til hyppige etterkontroller kan en likevel ikke garantere at en er kreftfri.

-Disse etterkontrollene er forholdsvis enkle, og en er ikke trygg på at en er fri for sjukdom selv etter en kontroll. Det er slik i dag, som alltid har vært, at de fleste tilbakefall av kreft oppdages av pasienten selv mellom to kontroller, sier Hasselgård.

–Er det flere pasienter i Molde sjukehus sitt område som burde vært til etterkontroll?

–Det vet jeg ikke. Når det er sagt så vil denne saken være grunnlaget for et arbeid vi nå skal starte. Vi vil nå sjekke og gjøre det vi kan for å påse at de pasientene vi har hatt tidligere kan være trygge, sier avdelingssjefen.

Krever forklaring

–-Det er grunn til bekymring etter at nok en pasient opplyser at han ikke har blitt fulgt opp etter et inngrep, sier assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal, Cato Innerdal.

Fylkeslegen har vært i kontakt med fagdirektøren i Helse Møre og Romsdal.

Vi har en tett dialog med Helse Møre og Romsdal om dette, og vi vil vurdere om vi må sjekke alle pasienter i foretaket som har vært involvert i slike inngrep, sier Innerdal.

Selv om Helsevesenet har plikt til å følge opp og informere pasientene, bør de følge med selv.

–Pasientene må selv passe på. Er man i tvil om han har fått den nødvendige oppfølgingen må en ta kontakt med sin fastlege, sier Innerdal.

Fylkeslegen er kritisk til samarbeidet mellom sjukehuset og fastlegene.

–Det viser seg at det er vanskelig med samhandling mellom sjukehus og fastleger. Dette kompliseres ytterligere av skiftende fastleger og manglende kontinuitet på fastlegesiden. Dette er en stor utfordring i helsevesenet, sier Innerdal.

Han ønsker ikke å plassere ansvaret for feilene som er begått på enkeltpersoner.

–I slike saker skal spesialisthelsetjenesten ta føring, og gi den veiledningen som skal til for at fastlegene kan ta ansvaret. Dersom ikke fastlegene følger opp, må spesialishelsetjenesten sørge for dette, sier Innerdal.