Pasient kan dø etter legetabbe

Den kreftsjuke Rauma-mannen lever på lånt tid. En tabbe fra helsevesenet i 2008 kan koste 59-åringen livet.

-Dette er en av de styggeste sakene jeg noen gang har sett, sier Pasientombud i Møre og Romsdal Runar Finvåg. Han har vært en viktig støttespiller for rauma-mannen etter at tabbene ble avslørt.

Dette er føflekkreft

Fjernet føflekk i 2008

59-åringen fra Rauma oppsøkte fastlegen sin i Rauma. Han ble henvist til Molde sjukehus der føflekken ble fjernet.

Føflekken ble sendt til såkalt vevsundersøkelse. En sjekk for å avklare om føflekken er ondartet eller godartet. I dette tilfellet viste deg seg at føflekken var ondartet. Rauma-mannen hadde med andre ord kreft.

I normale tilfeller skulle 59-åringen nå bli kalt inn til kontroller hver tredje måned i to år, og deretter hver sjette måned i tre år til. Men på grunn av kommunikasjonssvikt fikk aldri 59-åringen beskjed om at han trengte tett oppfølging. Mannen var overbevist om at han var kvitt kreften og var frisk.

Fikk tilbakefall

I 2012 oppsøkte mannen lege nok en gang. En kul i lysken viste seg da å være kreft som følge av spredning etter føflekken som ble fjernet i 2008.

Mannen har i dag uhelbredelig kreft og en usikker livsprognose. Norsk Pasientskadeerstatning har varslet at de tar ansvar for tabben. Erstatningssummen er ikke fastsatt ennå.

Assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal Cato Innerdal sier at mannen har vært utsatt for grov svikt av helsevesenet.

– Han har fått et tilbakefall som ikke ble fanget opp fordi mannen ikke ble kalt inn til kontroller. Det er det mest kritikkverdige i denne saken, sier Innerdal

Både sjukehuset og legekontoret glemte å fortelle mannen at han måtte til flere årlige kontroller de fem neste årene.

– Hadde pasienten vært i et kontrollopplegg, kunne helsevesenet avslørt tilbakefallet av kreftsjukdommen på et mye tidligere tidspunkt, sier Innerdal.

saken fortsetter under bildet

Dårlige prognoser

Føflekk-kreft hos menn har en dødelighet på 50 prosent etter ti år. Det betyr at halvparten av dem som får diagnosen dør før det har fått ti år.

I sin sakkyndigrapport skriver blant annet Norsk Pasientskadeerstatning at 59-åringen ville hatt vesentlig bedre prognoser for overlevelse om tilbakefallet hadde blitt oppdaget før. I sin rapport skriver at sjansen for å bli frisk nå, er under 25 prosent..

–En må kunne forvente at spesialishelsetjenesten fanger opp, og gir oppfølging og behandling av en så alvorlig tilstand, sier Innerdal.

–Noe av det mest alvorlige jeg har sett

–Det er sjelden at vi ser at det gis såpass sterk kritikk av helsetjenesten som det er gjort i denne saken. Det er en stygg sak, sier pasientombud Runar Finvåg.

Pasientombudet sier at mangelen på oppfølging har fått særdeles store konsekvenser for denne pasienten.

–Han har gått med en kreftsjukdom som ikke er fulgt opp. Nå har dette utviklet seg til en uhelbredelig kreftsjukdom.

-Kan en være trygg på at helsevesenet følger opp når en får fjernet en mistenkelig føflekk?

– I de alle fleste tilfeller kan man nok det. De siste årene har helsevesenet forbedret pasientforløpet også for kreftpasienter. Men som pasient skal en aldri være for trygg på at en bli fulgt god nok opp. Min oppfordring til pasienter og pårørende er at de spør og maser om informasjon. De må be om informasjon om hva som skal skje, når det skal skje, og hvem som har ansvaret, sier Finvåg.

Han sier at i forhold til føflekk-kreft er det spesielt viktig med oppfølging.

–Sjukdommen kan ligge latent i mange år. Derfor er det også mye strenger oppfølgingsrutiner for akkurat disse pasientene sier Finvåg.

– Her har helsevesenet sviktet

–Den samla helsetjenesten har ikke gjort noe god jobb her, det er åpenbart når pasienten er blitt glemt av systemet. Jeg må bare beklaget på vegne av helseforetaket for den rollen vi har hatt i dette, sier fagdirektør Odd Veddeng i Helse Møre og Romsdal.

–Kan pasienter være trygg på at føflekker blir sjekket godt nok når de sendes inn?

–Det vil i hvert fall bli sjekket. Vi har en veldig lav terskel for å sende slike til sjekk. Så er spørsmålet hvordan dette håndteres videre. Her har vi sett at det har sviktet i to ledd. Både hos oss og fastlege. Det er helt klart at sjukehuset i denne saken skulle informert pasienten om kontrollopplegget. Her har det åpenbart vært en svikt sier Veddeng.

Legen leste ikke epikrisen fra sjukehuset

Jon Sverre Aursand er kommuneoverlege i Rauma. Han legger ikke skjul på at det i denne saken har vært omfattende svikt i oppfølgingsrutiner ved legekontoret og sjukehuset i Molde.

–Pasienten har ikke fått beskjed om at det skal foregå en oppfølging. Etter inngrepet blir rapporten sendt til oss. I rapporten fra Molde sjukehus står det klart at oppfølging skal skje hos egen lege. Denne oppfølgingen ble det altså ikke grepet fatt i, sier Aursand.

Pasienten ante fred og ingen fare etter operasjonen i 2008. Han har levd livet sitt videre i den tro at han var kreftfri.

–Dette er meget alvorlig og fått store konsekvenser for pasienten. Han har fått tilbakefall av kreftsjukdom. Den har fått utvikle seg over flere år før den ble grepet fatt i, sier Aursand.

Sjansen for at 59-åringen i Rauma overlever er blitt betraktelig lavere som følge av kommunikasjonssvikten mellom Molde sjukehus og Rauma legekontor.

–Dette skulle ikke ha skjedd. Jeg tror ikke det finnes ord er som kan hjelpe på her, men det er klart at dette er veldig beklagelig. Legekontoret har ingen problemer med å innrømme for pasienten at dette aldri burde skjedd, sier Aursand.

-Dette har ikke skjedd her før. Vi har hatt veldig god kontroll på oppfølginger, og jeg er trygg på at det ikke kommer til å skje igjen, sier kommuneoverlegen.