Dersom du blir syk og får behandling ved en offentlig godkjent institusjon eller sykehus, har du rett på å få dekt reiseutgifter. Helseforetakene har organisert dette gjennom senteret Pasientreiser. Ordningen skulle bli både enklere og mer effektiv enn før. Men slett ikke alle føler det slik.
– Det er en stressfaktor i alt dette registreringsarbeidet, sier Anita Skarsbø i Fræna Romsdal, der hun viser oss alle billettene, reiseregningene og dokumentasjonen hun forsøker å få orden på.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Klarer ikke holde tritt
Anita Skarsbø er kreftpasient og har vært gjennom tøffe år med behandlinger og operasjon.
– Når man er syk klarer man ikke å holde tritt med alle gjøremål. Dette vet jeg også fra mitt yrke som pleier i mange år. Jeg har møtt mange mennesker som har ramla ut av all sammenheng, forteller Skarsbø.
- Les også:
- Les også:
– De gav meg en skrape
Når man er syk blir ting som kan virke enkelt for friske et problem for den syke. Reiseregninger, med skjema som man laster ned fra internett, kan bli en uoverstigelig barriere. Anita Skarsbø forteller en historie der hun nærmest blir skjelt ut av Pasientreiser fordi hun sender inn for mange bilag
– Jeg gikk på cellegift første gangen jeg kom bort i dette. Da lå jeg i senga, det var tidlig om morgenen. Jeg var ikke frisk, forteller hun.
Skarsbø forteller at hun hadde samlet sammen det hun hadde av dokumentasjon med billetter og kvitteringer.
– De ringer meg altså fra Pasientreiser og gir meg en skrape fordi jeg har sendt for mange billetter. Men jeg hadde jo vært på så mange reiser. Men syke mennesker har gjerne ikke et velfungerende hjemmekontor, sier Skarsbø.
- Les også:
– Hun er ikke den eneste
Skarsbø er ikke den eneste som sliter med kommunikasjonen med Pasientreiser. I hvert helseforetak er det et brukerutvalg. Lederen i brukerutvalget i Møre og Romsdal, Hanne-Lilian Søvik, bekrefter at det finnes mange slike tilfeller.
– Der er flere slike historier. Dette er nok ikke den eneste, sier Søvik.
Det har kommet en rekke klager i forbindelse med pasientreisene. Noen klager går på at pasientene må dokumentere mye. Andre blir møtt med at man ikke er enig med legens vurdering. Noen klager på at ordningen er tungvint. Enkelte har problemer med å bestille reisene.
– Tilsynelatende er systemet altfor tungvint fortsatt. Dette må vi gjøre noe med, sier Søvik.
En arbeidsgruppe er nå satt ned for å komme med forslag til forbedringer i systemet for pasientreiser. Men så langt er arbeidet i denne gruppa ikke kommet i gang.
– Ikke mange klager
Hovedregelen er at man får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted. Reiseregningene må sendes inn senest 6 måneder etter at reisen er foretatt. De som leder virksomheten i Pasientreiser opplever imidlertid ikke at de får noen storm av klager.
– Vi får egentlig ikke så mange klager. Bare i Møre og Romsdal får vi opp mot 700.000 reiseregninger hvert år. Det er bare et fåtall som fremstår som problematiske tilfeller, sier Dagfinn Tynes som leder Pasientreiser i Møre og Romsdal.
– De svakeste slipper
Tynes sier at de gjør det de kan for å ivareta de svakeste sine interesser, både gjennom samarbeid med brukerutvalgene og de enkelte behandlerne.
– De svakeste får også i de fleste tilfeller rekvirert drosje. Der betaler helseforetaket transportørene direkte. Pasientene får ikke kontantutlegg og de slipper å sende inn reiseregning, sier Tynes.
– Men kan det være slik at dette er et system som hjelper best de friskeste og mest ressurssterke?
– Det vi registrerte i 2009, da ordningen ble etablert, var at vi ikke var fysisk tilgjengelig på samme måte som før. Tidligere var det hvert enkelt NAV-kontor som hadde kontakten med den enkelte pasienten. Nå skjer dette over telefon. I innkjøringsfasen fikk vi noe kritikk fordi vi ikke var så tilgjengelige som før. Men vi har ikke fått så mange tilbakemeldinger på selve bruken av reiseregningssystemet, sier Tynes.
– Mye papir
Hjemme på kjøkkenet i Fræna sitter Anita Skarsbø med en rekke papirer og billetter, og forsøker å systematisere dette til neste innsending av reiseregning. Men det er ikke så lett å få systematisert alt. Og ofte går det tid før hun får tilsendt all dokumentasjon som skal inn.
– Her har jeg en hel haug med papirer. Jeg skulle kanskje ha sendt inn en slik papirlapp etter hver konsultasjon. Men ofte må jeg vente en uke eller mer før jeg får dokumentasjonen i posten, forteller hun.