Av
Alkoholrusen var en forunderlig erfaring for munkene, og det kunne kanskje føles som om de var i kontakt med høyere makter.
-Visst ble det problemer av alkoholrusen, den gang som nå, sier etnologen. For Onarheimsgildet ved Tysnes i Hardanger hadde de regler for "Ovdrykk". Den som kastet opp eller urinerte på gulvet måtte bøte med en halv tønne øl til fellesskapet.
Vi hadde lovpåbud om å drikke til Guds ære. Tidligere hadde vi drukket til Odin og Frøya. På 1100-tallet kom en ny bestemmelse til loven. Nå skulle vi drikke til Jesus Kristus og Jomfru Maria, og be om fred og godt år.
- Det var en kristen kult i hver eneste drikk alkohol du svelget, sier Riddervold.
Alkoholtønnen var oppbevart på stabburet. Kvinnen hadde nøkkelen , og dermed kontroll over ressursene. Stabburet var vår bank, fordi vi hadde selvbergingsøkonomi.
Men så kom poteten. Poteten var ikke hellig, slik som kornet, og ingen trengte å låse den inn noe sted. Av poteten fikk man dessuten tredobbel mengde alkohol i forhold til kornet, og i 1816 ble det tillatt å lage brennevin.
I Hedmark og Oppland kom det istand en voldsom produksjon. Riddervold har et kart over innregistrerte apparater, og hun forteller at det omtrent ikke er hvitt mellom de sorte prikkene som markerer disse.
Tilgangen på alkohol ble en helt annen, og nå gikk alkoholismen over styr. Noe måtte gjøres.
Stavangermannen og kvekeren Asbjørn Kloster setter igang avholdsbevegelsen. Alkohol er synd og det er en skam å være full.
Dette fører til konflikter mellom generasjonene.
Eldre mennesker - som var født i 1850-årene - fortalte om store familiekonflikter på julaften. Bestemor og bestefar drakk seg lett fulle til ære for Gud, slik de hadde gjort det i hundreår før. Barnebarnet var med i avholdsbevegelsen, og mente at besteforeldrene syndet.
Fordi man ikke forsto tradisjonsinnholdet i denne skikken, ble det mange unødvendige konflikter.
Også "trassrusen" er et uttrykk for dette, sier etnolog Astrid Riddervold. På grunn av unødig strenge regler, protesterer folk ved å bryte dem.