Å se hele fjellrekka med Uranostind og Falketind og nordover mot Galdhøpiggen og Glitretind, - med Knutorstind mot øst, – det er et mektig syn, sier presten og fjellvandreren Kjell A. Nyhus fra Hamar.
Det var en blå, skjelvende dis over toppene. Det var et betagende syn som satte seg fast i meg.
Det var dette jeg så som 6-åring en juli-dag i 1958.
Nå er sønnen Håvard sammen med faren på en ny tur inn i fjellheimen. Hemmeligheten med å orke en tur, er å dele den opp i små etapper som hver for seg er overkommelig, sier sønnen.
På fjellet er avstandene relative, og klokka eksisterer knapt. Også måltidene har sine egne tider på slike turer. Da kan f. eks. middagene komme klokka 22, og pappa har alltid ivret for sene middager, bekrefter sønnen.
Han har sine egne geografiske begreper. Nordlige fjellstrøk finner du ikke i Nord-Norge, men i ved Dovre og Jotunheimen.
Å gå i fjellet er en religiøs affære, - en åndelig øvelse. Det er et sted – akkurat som i kirka der iPod ikke hører hjemme.
