Vil legge journalen din på nett

Alle bør få lese sin egen pasientjournal på nett, mener Teknologirådet. - Det vil bli vanskelig å forhindre at man føler seg presset til å gi andre tilgang til journalen, tror Legeforeningen.

Pasientjournal

Elektronisk pasientjournal er fremtiden, mener Teknologirådet.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Elektronisk tilgang til journalen vil gi mer informerte pasienter, større mulighet for egenomsorg og bedre kvalitetssikring av helseopplysninger, skriver Teknologirådet i en pressemelding.

Rådet presenterte i dag sine anbefalinger fra prosjektet «Pasientjournalen på nett».

Vil ha økt deltakelse

– Også pasientenes ressurser bør mobiliseres når helsevesenet skal møte den store behovsveksten i årene som kommer, uttaler direktør Tore Tennøe i Teknologirådet.

- Tilgang til egen pasientjournal kan gi pasientene økt mulighet for deltakelse og egenomsorg, fortsetter han.

Teknologirådet viser til flere studier som viser at tilgang til journal sammen med sikker e-post har ført til nedgang i antall legebesøk, økt produktivitet og mer fornøyde pasienter.

– Danmark, Sverige og USA er allerede i gang. Norge bør følge etter. Men det trengs politisk vilje, og en tydelig forankring i en nasjonal plan med tilhørende midler, sier Tennøe.

- Forbedring for pasientene

Anne Lise Ryel

E-journal er i hovedsak en forbedring for pasientene, mener Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

Foto: Bjørn Schei

Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen tror pasientjournaler på nett kommer, og at dette vil bli positivt for både pasienter og helsepersonell.

- Det viktigste for pasienten er at behandlingen er optimal, uansett hvor du bor i landet. Bor du på Røst og reiser til Oslo, så er det greit at journalen din finnes enkelt tilgjengelig, sa hun under en debatt om temaet på Grand Hotel i formiddag.

- Det gir trygghet for pasientene at opplysningene kan deles fort og lett, mener Ryel.

Hun mener imidlertid det er viktig å tenke nøye over hvilke opplysninger pasientene skal kunne lese seg til selv.

- Har du kreft og har fått spredning, så er det en beskjed du må få personlig, ikke lese deg til på nett, sier hun.

Vanskelig å skjerme opplysningene

Torunn Janbu, president i Den norske lægeforening

Vi må klare å skjerme opplysninger som er sensitive for oss, mener Torunn Janbu i Legeforeningen.

Foto: NRK

Generalsekretær Torunn Janbu i Legeforeningen tror vi vanskelig overskuer konsekvensene av å gi pasientene tilgang til egne journaler, spesielt prosateksten legen skriver som forklaring til kjerneopplysningene.

- Det vil være vanskelig å forhindre at man blir presset eller forledet til å gi tilgang til andre. Da tenker jeg ikke først og fremst på mishandlede koner som blir presset av ektemannen som vil se hva hun har sagt på legevakta. Jeg tenker på vanlige ting som gjelder deg og meg, sier Janbu.

- Se for deg at du har tatt en abort som tenåring som du ikke har fortalt mannen din om. Så sitter du med brukket bein og han tilbyr seg å sjekke journalen din for deg. «Vi har jo ikke noe å skjule for hverandre», eksemplifiserer hun.

Janbu mener den uredigerte journalen med prosatekst bare må utleveres ved forespørsel, ikke finnes tilgjengelig for pasientene på nett.

Vil gi pasientene tilgang til loggen

Til tross for at mange er engstelige for snoking i journalene når de ligger på nett, mener Teknologirådet dette faktisk kan bli bedre enn i dag.

Personvernet kan styrkes ved å gi pasienten innsyn i loggen for å forebygge snoking, og på visse vilkår mulighet til å sperre journalen for enkeltpersoner, avdelinger eller virksomheter, mener rådet.

Også Anne Lise Ryel i Kreftforeningen er positiv til dette.

- Det snokes i papirjournaler også, det er det ingen tvil om. Ligger journalen på nett vil det forbedre muligheten til å spore de som har vært inne på den, sier hun.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.