Uvanlige ord
Alpakka. Avindsyk. Bartskjærer. Bedemannsansikt. Befippelse. Durkdreven. Formummet. Luftkasteller. Knebelsbart. Mamelukk. Hunnhedensk. Sælebot. Skaberakk.
Ordrekka overfor er et knippe ord i det norske språk som ikke blir brukt så mye lenger. Astrid Skår har skrevet en bok om utrydningstruede ord, slik at vi ikke skal miste de gamle ord og uttrykk. Det er ord vi vil frede for at vi skal kunne uttrykke hva vi føler og vil ha sagt, med lukt, smak og nyanser. Eller få dem fredet bare for moro skyld kanskje?
Jeg glad i ord, sier Astrid Skår. Særlig ord som det ikke er så vanlig å bruke.
Slyngel eller drittunge?
Har du opplevd at ord blir borte for deg? Ta for eksempel en guttunge på epleslang. For tretti-førti år siden ville hageeieren kanskje ha ropt ”SLYNGEL” etter ham idet gutten flykter over gjerdet og spjærer opp buksa underveis.
I dag ville kanskje hageeieren ropt ”DRITTUNGE” etter ham. Altså to ord, med noen tiårs mellomrom - slyngel eller drittunge - to ganske så forskjellige ord.
Oppfører en drittunge seg annerledes enn en slyngel? Føler han seg annerledes? Forandrer vi oss i takt med ordene som dør ut? Det kan vi saktens spørre oss om!
Jeg husker ordet ”sælebot” var et vanlig ord i min barndoms dialekt. Det er et trygt og godt ord. Det er et norrønt ord – salubot. Det betyr en bot for sjelen. Det uttrykker at man gjorde en velgjerning.
Et annet ord er ærbødighet. Det betyr respekt. Og selv om dette ordet skulle gå i glemmeboka, for den oppvoksende slekt, har vi mange synonymer og andre ord som betyr omtrent det samme. Så vi finner nok uttrykk for hva vi mener uansett, sier Astrid Skår.
Bibelske ord
Vi har f. eks. en masse ord fra bibelen: Miskunn og barmhjertighet. Og når ordene blir borte, er det kanskje et tegn på at vi er mindre miskunnsomme og mindre barmhjertige i dag enn vi var tidligere. Men jeg velger å tro at begrepene ikke blir borte i menneskesinnet selv om de leksikalske begrepene blir borte.
Men når tallet på synonymer avtar, hevder noen at vold og meningsløshet kommer til syne. For har man ikke språk, må man ty til andre kommunikasjonsmidler, gjerne knyttnevene. Også av den grunn er det viktig å ta vare på ordene, sier Astrid Skår.