NRK Meny
Normal

Urter til lyst og glede

Her er urtene vi plantet i vår adopterte hage. Noen er bare til lyst i sommer. Andre kan bli værende i mange år og gi stadig nye opplevelser av smak og lukt.

Urtebedet vårt

Urtebedet vårt. Plukk og spis!

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Urtehagen er vel den hageformen som var den mest brukte i gammel tid.

Grønn glede Nett-Tv:  Plant paprika og urter

Doktorens hemmeligheter

Månedsjordbær

Månedsjordbær.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

De fleste av plantene våre ble nok dyrket for sin smak eller sin antatte legende virkning før de ble tatt opp som rene prydplanter.

For eksempel liljer som ble spredd omkring i Europa med de romerske soldatene som brukte dem til å lage salve for ømme føtter - de marsjerte jo veldig mye.

Og når vi leser om en del av staudene våre så ser vi at tidlig i deres historie så ble de brukt som offisinelle, det vil si som legeurter. Vi har jo en mengde planter som har offisinalis som «etternavn» og dette betyr rett og slett legeplante.

Kom til Norge med presten 

Munkenes hage var ofte en grønnsak- og urtehage og da munkene reiste fra land til land og hadde kontakter over landegrensene så brakte de ofte med seg planter fra andre steder.

Rød basilikum

Rød basilikum.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Det er vel så at en italiensk munk som kom til Norge ofte kunne lengte etter maten fra hjemlandet, derfor fikk han med seg, eller fikk tak i, krydderurtene som ble dyrket der og satte sin egen smak på maten her.

Vi kan også si at mange av urtene som er viltvoksende i Norge ble «oppdaget» av munkene og brukt av dem, og at veldig mange av de urter og grønnsaker vi dyrker her er blitt innført av munker og prester - til og med poteten.

Noen enkle råd om planting

Urter kan dyrkes sammen med andre planter i potter, kasser og bed. Men det er mer oversiktlig om vi lager en egen liten flekk i hagen til urtene der vi kan få merket dem skikkelig slik at det ikke så lett skjer forvekslinger:

Det hender jo at «mannen steller hjemme» og vil overraske med noe spesielt, det kunne jo bli litt for spesielt!

Sitronmelisse

Sitronmelisse.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Urter vil generelt ha lett og godt jord. Tett leirjord blander vi med torv eller ferdig kompostjord og sand, sandjorden blandes med torv og kompost o.s.v. til vi får et slikt voksemedium som vi, og plantene, ønsker.

Har vi stiv leirjord så kan vi også legge på et fem cm. tykt lag bark som blandes ned i jorden slik at vi får økt porevolumet og evnen til å holde på vann. Husk at bark krever ekstra nitrogen!

Får vi tak i godt brent husdyrgjødsel så bruker vi ca. 50 kg på det samme arealet dette gir oss både jordforbedring, gjødsling og et rikt bakterieliv i jorden. Vi bør huske på at jorden bør være porøs. Tråkk ikke i ferdig bed!

Tegn og planlegg hagen

Grundig forarbeide gir mindre etterarbeid og bedre resultat. 

Tegn opp hvordan du vil ha det først, med gangsti og planter slik at det blir lettvint å stelle og høste.

Når vi så har laget ganger og avgrenset bedene kan vi legge fiberduk over bedet og fester den godt i sidene. Så merker vi av på duken hvor vi vil ha plantene, lager hull for hver plante og setter planta i jorden gjennom hullet. For at ikke vinden skal ta duken kan vi dekke den med f. eks. 2-3 cm hagesingel.

En slik metode er svært vannbesparende og gir en jevnere fuktighet i jorden.

Jord er ikke bare jord

Vinrute, rosmarin, merian, salvie og timian vil helst ha kalkrik jord mens kvann, løpstikke, mynte og monarda heller ligger litt på den sure siden og vil ha litt mer fuktighet og humus.

Vi bør huske på at når det gjelder næring så er det ofte slik med disse vekstene at har de det for godt blir de store og fine, men mister noe av smaken sin! Urtene liker stort sett vanlig hagejord, gjerne med husdyrgjødsel og kompost.

Av urter er det både ettårige og stauder og vi tar hensyn til dette når vi planlegger.

Høyden varierer fra et par meter til krypende og når det gjelder blomstringen varierer den både i farge og tid så dersom alt skal være perfekt så er det viktig med tegningen på forhånd. Men det vil vel alltid være noe vi vil forandre, så en kan vel starte opp og prøve seg fram litt.

Noen av de ettårige kan med fordel få en forkultur i vinduskarmen, de fleste kommer fra varmere strøk og trenger en litt lenger sommer enn den vi har i Norge. Det vil gi oss en lengre høsting. Eller kjøp ferdige planter i hagesenteret. Ikke sats på de som du finner i grønnsaksdisken.

Noe å velge mellom:

  • Basilikum - forkultur inne. Bør stå lunt og varmt.
  • Oregano - bergmynte på norsk. Finnes som viltvoksene.
  • Estragon -  Formeres ved deling. Hardfør staude. Kan godt fryses.
  • Sitronmelisse -  Hjertensfryd. Best til dessert.
  • Isop - Brukes til fet fisk, sild, sjøfugl. Mot transmak. Litt bitter.
  • Fennikel -  Rothals og rot har anissmak. Til fiskesuppe og skalldyr.
  • Vinrute - Tar lukt fra hvitløk. Blad på pålegg og i salater.
  • Løpstikke-  Til alt. Gir kjøttsmak til vegetarmat.
  • Rosmarin - Kjøtt, fisk, sterk smak. Blandes i smør og pensles på.
  • Salvie -  Alt kjøtt, bladene og toppskudd, tørket eller friskt.
  • Timian - Blad og friske skudd. Kommer igjen.
  • Spansk kjørvel - Anissmak   Frøet skal ikke spises.
  • Blomkarse - Unge blad i salat. Også knopper. Frø som kapers.
  • Brønnkarse - Krever mye fuktighet. Smaker som mild pepperrot.
  • Dill - Så tidlig, med 5 ukers mellomrom.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.