Mandag kommer mange dataspill til å ligge under norske juletrær. De fleste av spillene er merket med aldersgrense og informasjon om hvorfor innholdet har den anbefalte aldersmerkingen.
Medietilsynet har nå undersøkt hva barneforeldre vet om aldersmerking av dataspill.
Spørreundersøkelsen viser at nesten alle foreldre med barn i alderen 5 til 14 år vet at alderssymbolet betyr at innholdet ikke egner seg for barn under en viss alder.
Enda flere foreldre (97 prosent) mener at merkeordningen er nødvendig.
Det er flest foreldre med lav utdanning (4 prosent, mot 2 prosent blant de høyt utdannede) som feilaktig tror at aldersmerkingen angir dataspillets vanskelighetsgrad.
- LES OGSÅ:
Europeisk merkeordning
– PEGI-merking er et kvalitetsstempel, mener Thomas Haugan-Hepsø i Medietilsynet.
Foto: MedietilsynetPEGI (Pan European Game Information) er navnet på den europeiske merkeordningen.
Den er ikke lovpålagt, men en frivillig ordning organisert av spillbransjen i samarbeid med myndigheter og spilleksperter.
– Alle er tjent med at spillprodusentene følger PEGIs anbefalinger. Spesielt når det gjelder beskyttelse av unge spillere, er aldersmerkingen et kvalitetsstempel til beste for forbrukerne, sier seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø i Medietilsynet til NRK.no.
Han mener at resultatet av spørreundersøkelsen alt i alt er gledelig.
– Barn er forskjellige, og det er spill også. Det er verken Medietilsynets intensjon eller oppgave å regulere familienes valg, men å bidra til informerte valg. Derfor er vi glade for at PEGI-merkingen har så god oppslutning, sier Haugan-Hepsø.
– Det har vært en stor endring på spillmarkedet de siste årene. Spillene er løftet opp som et viktig kulturuttrykk som tas mer på alvor enn tidligere. Undersøkelsen vår bekrefter at kunnskapen er blitt mye større også blant foreldre, mener han.
- LES OGSÅ:
Unge spiller voksenspill
Likevel viser den store Barn og medier-undersøkelsen som Medietilsynet presenterte tidligere i høst, at så mange som 32 prosent av norske gutter mellom 9 og 11 år spiller 18-årsspill.
Og blant disse guttene svarer tre av fire at foreldrene vet mye eller en del om spillene de spiller.
I aldersgruppa fra 12-14 år oppgir enda flere av guttene (62 prosent) at de spiller dataspill med 18-årsgrense.
– Å sette grenser er krevende, men det virker som om dataspill er ekstra utfordrende for foreldrene. 18-årsspill er helt klart ikke laget for barn. Barns beskyttelse er foreldres ansvar, og man må tørre å ta disse avgjørelsene selv om man gjør seg mindre populær for tolvåringen, sier Haugan-Hepsø.
- LES OGSÅ:
Sju aldersgrupper
Det europeiske PEGI-systemet skal sikre at underholdningsprodukter som dataspill, filmer, videoer og DVDer får en tydelig aldersmerking etter hva slags innhold de har.
Her kan du sjekke spillenes aldersgrense hos PEGI.
Merkeordningen er en veiledning til forbrukere som skal kjøpe slike produkter. Barneforeldre er den viktigste målgruppen.
- LES OGSÅ:
Spiller sammen med barna
En undersøkelse i regi av PEGI viser at norske foreldre er blant Europas mest aktive når det gjelder å spille sammen med barna sine.
55 prosent av foreldrene spiller på tvers av generasjonene. Bare danske foreldre er mer aktive (56 prosent).
Men Medietilsynets nye undersøkelse viser at 15 prosent av norske foreldre med barn i alderen 5–14 år ikke fulgte aldersanbefalingen siste gang de kjøpte dataspill til de unge.
Fedre (19 prosent) er mer slepphendte enn mødrene (15 prosent) når de kjøper.
Den landsomfattende spørreundersøkelsen er utført av Respons Analyse blant foreldre med barn mellom 5 og 14 år, på oppdrag for Medietilsynet.
