Ulovlig å legge ut bilder av andres barn

Hopp til innhold

Når skoleklasser og barnehager synger sommeren inn, klikker det ekstra viltert i foreldrenes kameraer og mobiler. I iveren og stoltheten over eget barn, er det lett å glemme seg bort – og publisere bilder med mange barn rett på Facebook, Instagram, Snapchat og blogger.

Men det er mange grunner til at du ikke bør legge ut bilder av store barnegrupper.

– Det kan for eksempel være barn som er under barnevernstjenesten, eller barn på flukt, som ikke skal på nett. Det er det lett for andre foreldre å glemme. Bilder fra avslutninger passer i album hjemme, men ikke på sosiale medier, sier Stine Tjensli, pedagogisk leder i Solhaug barnehage i Skiptvet i Østfold, til NRK.no.

På tidligere tilstelninger i Østfold-barnehagen har de ansatte måttet stoppe underholdningen, og be alle foreldre tenke nettvett – og ikke legge ut bilder av andres barn uten tillatelse.

Les også: Disse barna må ikke på Facebook

Utfordring i mange barnehage

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) bekrefter at det ikke er uvanlig å måtte minne foreldre på nettvett.

– I noen barnehager som har opplevd dette som en utfordring, har de valgt å be foreldrene om å ikke ta bilder eller video på enten hele eller deler av slike arrangement. Det har barnehagen anledning til å gjøre, og det kan være en fornuftig ordning i barnehager der de opplever at fotografering blir et problem, uttaler informasjonssjef Marius Iversen i PBL til NRK.no.

Datatilsynet kjenner også til problemet.

– Ja, vi hører om skoler og barnehager som har begynt å si fra ved fotografering, for å lære opp foreldrene, forteller Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Les også: #Ferielykke viser ikke alltid hele bildet

Foreldrene bestemmer for barn under 15 år

Det er forskjell på barn over og under 15 år.

– Som hovedregel er det ikke lov å offentliggjøre bilder uten samtykke fra dem som er avbildet, eller fra foreldrene deres når barnet er yngre enn 15 år, sier Skåltveit videre.

Samtykke, samtykke, samtykke er stikkordet:

– Utgangspunktet når det gjelder deling av informasjon om andre, herunder bilder, er at dette krever samtykke fra den avbildede. Foreldre skal dessuten ta avgjørelser ut fra hensynet til barnets beste, sier Sara Eline Grønvold til NRK.no.

Grønvold er advokatfullmektig ved advokatfirmaet Staff, og hun har vært med på å skrive boken Barn og personvern. Juristen mener det er viktig å tenke ordentlig over hva til "barnets beste" betyr.

– Det er også viktig å huske på at barn og voksne har ulik humor. Det er ikke greit å legge ut bilder eller videoer som voksne synes er morsomme, dersom barnet synes det er flaut. Hvis barnet ditt sier nei til offentliggjøring, må man som forelder respektere dette, mener Grønvold.

Datatilsynet bekrefter dette.

– Spør alltid både barn og voksne før du publiserer bilder på nett. Har du dette som leveregel, så vil du stort sett være innenfor regelverket. Men, det er viktig å ha i bakhodet at selv om det er lov, trenger det ikke være riktig eller lurt. De voksne må derfor samtidig vurdere det etiske, og mengden av bilder de legger ut, sier seniorrådgiver Guro Skåltveit.

Les også: - Barnebilder kan bli misbrukt

Slik legger du lovlig ut bilder

Så hvordan kan du lovlig legge ut bilder av andres barn på nett, dersom du har veldig lyst til å legge ut bilder fra skolefesten eller barnebursdagen?

– Det er ikke noe krav i loven at du må ha skriftlig tillatelse, men du må få et tydelig ja. Så du må spørre alle foreldrene til barn som er til stede, opplyser Skåltveit.

Datatilsynets ekspert mener at skoler ofte praktiserer reglene feil.

– Skoler ber ofte foreldre si fra hvis publisering IKKE er greit, men det blir feil. Det skal være et aktivt og frivillig samtykke, sier hun.

Og hvis noen har lagt ut bilder av deg eller ungene dine som du ikke vil ha på nett, så ikke vær redd for å si fra.

– Du bør ta kontakt med dem som har lagt ut bildene, og si fra at de ikke har lov. Men jeg vet at mange synes det er vanskelig å gjøre det, du føler deg dum. Nettopp derfor skal man bli spurt på forhånd i stedet, opplyser seniorrådgiver Skåltveit.

Jurist Sara Eline Grønvold ber deg tenke deg om en ekstra gang før du trykker på «publiser».

– Samtykke er et minimum, men man bør også være kritisk selv. Hva ønsker jeg å formidle med dette bildet? Ville jeg likt at et tilsvarende bilde av meg ble offentliggjort? Det er tross alt ikke et problem med for få bilder av norske barn i sosiale medier i dag. Jeg synes folk bør stille seg spørsmålet «hvorfor dele?», fremfor det motsatte, sier hun.

Les også: Emmy (2) forsvant i Syden – reddet av armbånd

– Henger ikke opp badebilder på butikken.

Som rådgiver i Datatilsynet, har Guro Skåltveit snakket med mange ansatte i skoler og barnehager om bruken av internett. Hun anbefaler veilederen I beste mening som et nyttig verktøy til hvordan bilder bør håndteres.

– Husk at alle barn rett til bli hørt. Jeg ber alltid voksne lytte til barnas mening. Selv om de er under syv år, så spør dem om de vil at alle dere kjenner skal få se bildet du har tatt. Sier de nei, så ikke publiser det, sier hun.

Sara Grønvold setter det hele i et tankevekkende perspektiv:

– Det er viktig å ha i bakhodet at deling av bilder i sosiale medier ikke kan sammenlignes med å ha fotografier hengende på stueveggen eller i fotoalbum. Dette både hva gjelder hvilken krets som har tilgang til informasjonen, men også hvor lett de spres videre. Man ville jo ikke hengt opp badebilder av barn på alle butikkene i nærområdet, hvorfor deler man det da på åpne profiler der det tilgjengelig for hele verden? spør eksperten på sosiale medier.