Test av seks kompaktkameraer

Hopp til innhold

For blant disse seks, er det noen perler av noen kameraer. De koster alle litt mer enn snittprisen for kompaktkameraer i markedet for tiden. Men det er det verdt, mener vi.

Vel å merke dersom man setter pris på bildekvalitet. I denne testen har vi dessuten tatt for oss to kameraer som skiller seg fra et vanlig kompaktkamera ved at de har egenskaper som man ellers bare finner i speilreflekskameraer.

Fordeler

Folk flest foretrekker kompaktkameraer. De er små, billige, enkle å bruke og bildene blir bra i de fleste tilfeller. Det er mer som er likt enn forskjellig om man ser på kameraer i prisklassen 2000 – 4000 kroner.

Mange av egenskapene som vidvinkel, mye zoom, smart automatikk og videoopptak i HD med lyd, er regelen mer enn unntaket.

Dagens kameraer hjelper deg å ta bedre bilder. De analyserer motivet, justerer eksponering, slår på blits når det trengs, finner ansikter å fokusere på, og passer på at lysfølsomheten er tilpasset lysforholdene. Man behøver bare å sikte og skyte.

Ulemper

Dessverre er ikke kompakter blottet for ulemper. Små kameraer med mye zoom skaper optiske utfordringer som kan sette sin negative signatur på enkelte bilder.

Store endringer i bildevinkler som mye zoom kan gi, fører til tap av lys i hjørner, fallende skarphet i ytterkantene og synlig linjefortegning. Med relativt dårlig optisk lysstyrke, må kameraet kompensere ved å skru opp lysfølsomheten til bildebrikken, som fanger lyset objektivet samler opp. Da får man bildestøy.

Bildene blir grumsete og fargene viskes ut. Problemet er mer synlig på kompakter enn speilreflekser, fordi pikslene er mye mindre og fordelt på en flate som er knøttliten.

FLERE TESTER:

Beste kjøp: Casio Exilim EX-H20G

Dette kameraet vet hvor du har vært. Og det nytter ikke å gjemme seg.

En av de smarteste måtene å sortere bilder på, er å merke dem med sted og dato. Da kan man søke opp bilder fra et bestemt sted og dag, og se på et kart hvor de er tatt. GPS-tagging kalles det, og flere kameraer har denne funksjonen. Men Casio har en mer gjennomført løsning.

Med Exilim H20G kan man lagre GPS-data også på bilder som er tatt innendørs, hvor GPS vanligvis ikke virker. Hybrid GPS kaller Casio fenomenet, som har innebygget atlas med mer enn 10.000 bilder fra kjente steder liggende i kameraet.

Man kan også se hvor man befinner seg på kameraets skjerm. Og man blir gjort oppmerksom på at man er i nærheten av ett av de lagrede stedene, slik at man kan se på kartet hvor langt unna man er og lettere finne frem.

Bildekvalitet

Zoomobjektivet har som ventet tønneformet fortegning og tap av skarphet i hjørnene på vidvinkel. Når man zoomer inn avtar fortegningen moderat, og skarpheten blir jevnere.

Kameraets Exilim Engine HS bildeprosessor kontrollerer bildestøy relativt bra. Støyen er ikke sjenerende før ved 1600 ISO lysfølsomhet, men 3200 ISO er både grumsete og full av fargestøy.

Den automatiske hvitbalansen fungerer godt utendørs i godt lys, men fargebalansen i blandingslys får et utpreget gyllent skjær.

Beste kjøp!
Vurdering (1-6): 5 poeng
Pris: kr. 2500
PLUSS: Bra bildekvalitet. Smart GPS-tagging. 1000 bilders batteritid. Gunstig pris.
MINUS: Grumsete HD-video. Unøyaktig hvitbalanse.
14 megapiksler
24-240 mm 10 x zoom
720 HD-video
3" LCD, 460.800 punkter
Les full test av Casio Exilim EX-H20G på Lyd & Bilde

5 poeng: FujiFilm FinePix F3000EXR

I dette kameraet har FujiFilm lagt inn egenskaper som skal plassere dem helt i tet.

FujiFilm har ofte ligget helt i tet med sine F-kameraer. De har hatt en heldig hånd med bildeprosessering og ikke minst bildebrikken de kaller EXR.

Her har de tatt konseptet med avansert kompakt et hakk videre, og lagt til hele 15 x zoom fra 24 mm vidvinkel. Og lynrask autofokus i form av et hybrid fokussystem, som velger kontrastbasert eller fasebasert fokus etter hva som passer best.

Bildekvalitet

I de fleste tilfeller fungerer faktisk kameraets hybridfokus som forespeilet. Kameraet fokuserer lynraskt og presist på de fleste motiver og brennvidder. Selv om det ikke treffer 100 prosent hver gang, er det mye kjappere til å finne fokus enn de fleste kompakter vi har testet.

Som på tidligere F-modeller med EXR bildebrikke, er også dette best når man velger maksimal bildedynamikk i EXR-modus og redusert oppløsning.

Da kombineres to og to sensorer for å øke det dynamiske omfanget, og bildene fremstår med bedre kontrast og dynamikk uten at det reduserer den synlige oppløsningen eller skarpheten i nevneverdig grad.

Vurdering (1-6): 5 poeng
Pris: 3400 kroner
PLUSS: God bildekvalitet i EXR-modus. 15 x zoom. Kjapp autofokus. Solid kvalitet.
MINUS: Blitsen kan ikke låses. Bildestøy på høy ISO. Grumsete HD-video. Lav skuddtakt.
12 megapiksler
24-360 mm 15 x zoom
720 HD-video
3" LCD, 460.000 punkter
Les full test av FujiFilm F3000EXR på Lyd & Bilde

4 poeng: Panasonic Lumix FX700

Kanskje vil alle kameraer ha berøringsskjerm en dag. Fordelene er i all fall mange, og ulempene få.

I hvert fall når vi snakker om kompaktkameraer som skal være enkle i bruk. Da kan man klare seg med det mest nødvendige av knapper, og så styrer man resten fra skjermene.

Millioner av mennesker er allerede vant med å peke på skjermen for å betjene funksjoner på mobilen, og flere og flere kompaktkameraer i premium-klassen utstyres nå med berøringsskjerm.

Panasonic har også funnet plass til en 14 megapiksler bildebrikke bak en 5 x zoom fra 24 mm brennvidde. Med meget bra lysstyrke på 24 mm, hvor blenderåpningen er f2,2, men bare f5,9 ved 120 mm.

FX700 har både blender- og lukkerprioritert automatikk, full manuell eksponeringskontroll, og kan ta en kjapp bildeserie på 10 bps. i full oppløsning.

Bildekvalitet

La oss ta det verste først. Bildestøy. Som det er mye av i lite lys, for da øker kameraet lysfølsomheten.

Tar man over kontrollen over ISO-verdiene selv, er det smart å holde seg under 800 ISO, særlig hvis bildene skal tas i lite lys. Bruk heller blits hvis man må.

Innendørs går grensen ved 400 ISO, over det blir kornstøyen synlig. Og 1600 ISO er bare grums.

Men i dagslys ser alt meget bedre ut. Da er 800 ISO fullt brukbart. Fargebalansen er jevnt over god, tidvis kan hvitbalanseproblemer gi svakt fargestikk, men ikke mer enn man enkelt kan korrigere for.

Vurdering (1-6): 4 poeng
Pris: 3499 kroner
PLUSS: God bildekvalitet. Skarp optikk. Brukervennlig skjermstyring. Kjapp på avtrekkeren. Bra batteritid
MINUS: Mye bildestøy over 400 ISO. Blass pekeskjerm. Kraftig videokomprimering.
14,1 megapiksler
24-120 mm 5 x zoom
1080i HD-video
3" LCD, 230.000 bildepunkter
Les full test av Panasonic Lumix FX700 på Lyd & Bilde

4 poeng: Canon IXUS 1000HS

Etter ti år med IXUS slipper Canon et kamera som både gleder og ergrer oss.

IXUS 1000 HS kalles det. Et strømlinjeformet kompaktkamera med 10 megapiksler og 10 x zoom. Akkurat hva mange er ute etter. Men Canon-kameraet er langt fra perfekt, selv om det ser fristende ut på papiret.

Kameraet har den samme bildebrikken som IXUS 300 HS, som leverer utmerket bildekvalitet. Men zoomobjektivet på 1000 HS strekker seg fra 36 til 360 mm og er fullstendig blottet for vidvinkel.

Et merkelig valg, mener vi. Man skal være veldig interessert i kraftig tele på et kompaktkamera for å mene at fordelen opphever ulempen.

Bildekvalitet

Canon-kameraet leverer ypperlig bildekvalitet i de fleste situasjoner. Objektivet sliter litt med skarpheten i hjørnene, som ellers er meget bra og det er moderat linjefortegning her.

Litt fargebrytning må påregnes, forøvrig er fargebalansen i overkant ivrig. Bildestøyen er meget godt kontrollert. Marginal kornstøy ved 800 ISO øker til synlig ved 1600 ISO, men sammenlignet med de andre i testen klarer kameraet seg meget godt.

Ved 3200 ISO er det grov støy og tap av fargemetning og detaljer. Men ingen ting av dette er egnet til bekymring, for bildekvaliteten er det ikke mye galt med.

Vurdering (1-6): 4 poeng
Pris: 3499 kroner
PLUSS: Meget god bildekvalitet. Skarp 1080 HD-video. Lite bildestøy. 14 x zoom.
MINUS: Elendig batteritid. Mangler vidvinkel. Høy pris.
10 megapiksler
36-360 mm 10 x zoom
1080 HD-video
3" LCD, 230.000 punkter
Les full test av Canon IXUS 1000HS på Lyd & Bilde

Anbefalt: Canon PowerShot G12

Canon har tatt seg god tid med G-serien og finpusset hver nye modell, til G12 som er den aller beste hittil. En drøm for proffer og ambisiøse amatører.

Som proffkompakt betraktet oppfyller G12 alle kravene bortsett fra størrelsen. Det er omtrent på størrelse med en Olympus PEN, men uten utskiftbar optikk.

Disse kameraene defineres som proffkameraer i sin klasse, fordi de kombinerer råfiler med vanlige JPEG-filer, de gir full kontroll over lysmåling og eksponering med store knapper og ratt. Slik at kameraet enkelt og kjapt kan betjenes selv med hansker på.

Men viktigst av alt, de har mye bedre bildekvalitet enn kompaktkameraer flest, fordi bildebrikkene har større flater og sensorer.

Bildekvalitet

Canon har ikke bommet med oppgraderingen fra G11 til G12. Det eneste vi har å sette fingeren på, er at det fremdeles er mulig å spore fargebrytning i bildene. Men det er et marginalt problem.

Den optiske ytelsen er meget høy, med jevnt god skarphet selv ut i hjørnene. Litt linjefortegning er det, særlig på 28 mm, men i praksis er det absolutt til å leve med.

Fargegjengivelsen på JPEG-filer er litt overmettet, og lysmåleren har en tendens til å overeksponere motiver med mye lys og høy kontrast. Husk å kompensere for dette.

Bildestøy er ikke synlig plagsomt før ved 3200 ISO, ellers er det til å leve med, og dempes enkelt i etterbehandling av råfiler. Videokvaliteten er definitivt godkjent, og mye bedre enn fra kompakter flest, med god skarphet og detaljgjengivelse.

Spesielt anbefalt!
Vurdering (1-6): 5 poeng
Pris: 4999 kroner
PLUSS: Skarp optikk. Kjappe reaksjoner. Oversiktlig betjening. Svingbar skjerm.
MINUS: Optisk fargebrytning. Lav skuddtakt. Høy pris.
10 megapiksler
28-140 mm 5 x zoom
720 HD-video
2,8" LCD, 461.000 punkter
Les full test av Canon PowerShot G12 på Lyd & Bilde

Anbefalt: Nikon Coolpix P7000

Nikon har forsøkt seg tidligere med en proffkompakt, men den glemmer man fort når man ser bildene fra nye P7000.

Egentlig skulle det bare mangle om ikke Nikon skulle gi Canon, Panasonic og Leica kamp i proffklassen for kompakter. Forgjengeren P6000 lyktes ikke helt, men med P7000 har Nikon gjort mye riktig.

Kameraet er relativt stort, men så har det blitt plass til store betjeningsvennlige knapper og en optisk søker. Nikon har dessuten den lengste zoomen i klassen, fra 28 til 200 mm med relativt god lysstyrke. I hvert fall på 28 mm vidvinkel: f2,8.

Bildekvalitet

Kresne fotografer vil bli henrykt over å se hvor bra kvaliteten blir. Nikon har virkelig fått det viktigste til å klaffe på P7000.

Den optiske ytelsen er fremragende, riktignok med linjefortegning som kameraet kan kompensere for selv, men skarpheten er meget høy og ikke minst jevn. Nesten uansett blender og brennvidde.

Fargebrytning er bare unntaksvis til stede, og bare marginalt, og det er lite problemer med lystap i hjørnene. Objektivet er følsomt for strølys. Det er det eneste å sette fingeren på.

Bildestøy er ikke et problem før ved 3200 ISO, og fargegjengivelsen, kontrasten og detaljskarpheten er svært bra. Selv for en proffkompakt. Selv videokvaliteten er god, men ikke panorer for fort, da hakker bildet merkbart.