Det florerer av tilbydere, men ingen kontrollerer eller regulerer hvordan denne bransjen opererer.
- 100 blir til 40
- De sier at det er 100 minutter å ringe for på kortet, men så er det ofte bare 30-40 minutter, sier telekortbrukeren Winston Johnston til FBI.
Det er ofte personer med innvandrerbakgrunn som kjøper billige tellerskritt for å ringe til utlandet. Det omsettes telekort bare i Norge for om lag 1 milliard kroner i året.
Et telekort er en løsning for å ringe til utlandet på, men med redusert kvalitet på forbindelsen. Man ringer et 800-nummer i Norge, og blir satt videre til en sentral i utlandet. Deretter må man slå inn en kode som står på telekortet, og så slår man det ønskede nummeret til den man vil ringe.
Winston Johnston prøver ut telekort for FBI. Foto: NRK/FBI
Lureri
Mange innvandrere benytter seg av denne løsningen for å ringe hjem, men også etniske nordmenn har oppdaget denne billige telefonløsningen.
Flere bruker tusenvis av kroner hver måned på dette markedet, som ikke er regulert av norske myndigheter.
Problemet for de fleste brukerne er at de sjeldent får den varen de blir lovet.
– Jeg skulle få 55 minutter til Cuba, men fikk bare 15, sier Rafael Soriano Thoresen, etter å ha testet et kort for FBI.
Dette bekreftes av 15 tilfeldig utvalgte utlendinger som vi snakket med på Grønland i Oslo.
Det er en utbredt oppfatning at bransjen og butikkene lurer forbrukerne i stor skala. Likevel fortsetter folk å kjøpe kortene fordi man tross alt reduserer utgiftene på sine utenlandssamtaler ved å bruke telekort.
– Det store problemet er de useriøse, sier Trond Aas. Foto: NRK/FBI
Etterlyser strørre kontroll
Rune Blytt i Lebara, et selskap som regnes som en av de seriøse aktørene innen telekortbransjen, etterlyser større kontroll av dette markedet.
- Det blir jo litt vanskelig å konkurrere med noen som lurer seg unna alle avgifter, sier han til FBI.
Inntrykket bekreftes langt på vei av Trond Aas i Skattedirektoratet.
- Det store problemet er de useriøse, de som ikke innretter seg på noen som helst måte, sier han.
Storbrukeren av telekort, Winston Johnston, påpeker at dette kan skje fordi bare utlendinger er berørt, og ikke så mange etniske nordmenn.
Test av ringekort
Forbrukerrapporten har også testet telekort. De har kjøpt og ringt med ni ringekort av forskjellig merke, for å finne ut om kortene gir forbrukeren like mye ringetid som man blir lovet.