NRK Meny
Normal

Slik bor de som skal sendes ut av landet

Gjennom denne porten kommer mennesker som skal tvangsutsendes. Her er ti ting du kanskje ikke visste om Politiets utlendingsinternat på Trandum.

Helene Sandvig må igjennom doble sluser for å komme inn på Trandum

HELENE SJEKKER INN: Programleder Helene Sandvig bodde fem dager på Trandum under opptak til dokumentarserien "Helene sjekker inn".

Foto: Anders Leines / NRK

Tett opp til rullebanen ved Gardermoen ligger et stort bygg med høye gjerder rundt. Her bor ca fire tusen mennesker hvert år, mens de venter på å bli sendt ut fra Norge.

– Jeg må innrømme at jeg gruet meg litt før jeg flyttet inn. Trandum er jo et sted hvor mennesker sitter når de venter på å bli tvangsutsendt fra Norge, sier programleder Helene Sandvig. Hun bodde på Trandum i fem dager i forbindelse med opptak til dokumentarserien "Helene sjekker inn".

Annet hvert minutt suser flyene lavt over hustakene.

– Snakk om å bli påminnet sin skjebne! sier Sandvig.

Her er ti ting du kanskje ikke visste om Trandum:

1. Forskjell på Trandum og fengsel

Politiets utlendingsinternat på Trandum har plass til 220 innsatte

Politiets utlendingsinternat på Trandum er en institusjon som er bygget opp av forskjellige moduler.

Foto: Anders Leines / NRK

Et av spørsmålene programlederen undrer seg over på vei inn, er om Trandum er et fengsel.

– Trandum er Norges eneste lukkede forvaringssenter for utlendinger, og felles for alle som sitter her er at de har brutt utlendingsloven. De har ikke lovlig oppholdstillatelse i Norge, sier avdelingsleder ved Trandum, Kristina Vee Lægreid.

Kristina Vee Lægreid er avdelingsleder for Politiets utlendingsinternat

Kristina Vee Lægreid er avdelingsleder for Politiets utlendingsinternat

Foto: Politiet

Hun forklarer at de som sitter her, kalles innsatte. Det likner på et fengsel, men er ikke helt det samme.

– Den største forskjellen fra et fengsel er at formålet er helt forskjellig. I et fengsel skal folk rehabiliteres og løslates tilbake til det norske samfunnet, reintegreres og så videre. Mens her sitter de innsatte midlertidig, i påvente av en tvangsretur. Men frihetsberøvelsen i seg selv er jo lik og oppleves sikkert lik, sier Lægreid.

Hun forteller videre at rundt 30 prosent av de innsatte er tidligere straffedømt.

2. Ankomst

De innsatte må ha på håndjern når de skal for eksempel i retten

Alle voksne innsatte som skal inn eller ut fra Trandum må ha på håndjern.

Foto: Anders Leines / NRK

De fleste som kommer til Trandum, er pågrepet av politiet på gata, på flyplasser eller en adresse og kjørt hit i politiets biler. Ved ankomst kjører de igjennom en sikkerhetssluse.

Når programleder Sandvig kommer inn i bygningen, stusser hun på at det likner på sikkerhetskontrollen på en flyplass. All bagasje blir skannet, og alle personer må gå igjennom en metalldetektor.

– Hvorfor er det så mye sikkerhet?, lurer hun på.

– Det er folk som er i en veldig vanskelig situasjon, i krise. De skal jo ut av landet, og det har de kanskje ikke lyst til. Da kan de finne på å skade seg selv eller oss ansatte for å unngå å bli sendt ut av landet, sier teamleder Morten Ersrud.

Morten Ersrud er teamleder for langtidsavdelingene på Trandum

Morten Ersrud er teamleder for langtidsavdelingene på Trandum

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

Etter at bagasjen er sjekket og gjennomgått, blir den oppbevart på et eget sted.

Alle verdisaker gjennomgås også nøye og legges i en verdiboks. Mobiltelefon får de ikke ha, den blir oppbevart sammen med verdisakene.

Etter sikkerhetskontrollen blir de innsatte ført inn på et rom som kalles inkvireringsrommet. Her er det alltid to ansatte, og den innsatte må ta av seg alle klærne.

– Det gjør vi for å sjekke at de ikke har med seg farlige gjenstander, sier transportledsager Rolf Snertingdal.

Han presiserer at de aldri går inn i kroppsåpninger, men de innsatte må sette seg ned på huk og reise seg opp igjen.

– Hvis de har gjemt for eksempel narkotika eller andre gjenstander i kroppens hulrom, vil de som oftest falle ut, sier han.

Sandvig blir med en innsatt til inkvirering, og hun spør han om hvordan han synes det er å måtte kle av seg på Trandum.

– Første gangen så er det selvfølgelig litt vanskelig, da. Men jeg vet det er hans jobb, og han må gjøre det. Han liker det ikke helt selv. Men jobb er jobb, så han har ikke noe valg, sier den innsatte.

3. Rom

Moudi er en av mange innsatte på Trandum

Innsatt Moudi har vært på Trandum i seks uker.

Foto: Anders Leines / NRK

På Trandum er det plass til 220 innsatte fordelt på 13 avdelinger.

Alle som bor på Trandum får enecelle med tv og eget bad. Alle har en seng og hyller til oppbevaring av klær. Utseendemessig likner cellene på et fengsel, med ståldører som låses hver natt og til faste tider på døgnet.

Alle fellesområder blir kameraovervåket, men det er ikke kamera på rommene til de innsatte. I en hovedvakt følger ansatte med på alt som skjer.

4. Hvem sitter her?

Det sitter flest menn på Trandum, men også noen kvinner

Olga er på cella si. Dørene på Trandum har luker som i et fengsel.

Foto: Anders Leines / NRK

De innsatte på Trandum kommer fra hele verden. Det er mest enslige menn på Trandum, hele elleve av de tretten avdelingene er kun for menn. Men det er også en kvinneavdeling.

– Vi har totalt åtte plasser for kvinner og anslagsvis er det 4–5 kvinner inne til enhver tid, sier Lægreid.

Det finnes en avdeling for enslige mindreårige, men avdelingen står ofte tom.

På familieavdelingen er det et lekerom til barna

På familieavdelingen er det et lekerom for barna.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

– Når det gjelder enslige mindreårige, er det helt unntaksvis at disse har opphold på Trandum. Hittil i år har vi hatt tre mindreårige, sier Lægreid.

Trandum har også en familieavdeling med plass til inntil tre familier som er i tilknytning til kvinneavdelingen.

– Antallet familier har gått kraftig ned fra 164 familier i 2014 til 16 familier hittil i år, sier Lægreid.

– Hvorfor er det slik at barn må være her? spør programlederen.

– Utgangspunktet er jo at barn ikke skal settes i fengsel. Men av og til, så blir foreldre pågrepet og satt her, og da står man i et valg. Da må man enten splitte barna fra foreldrene. Eller man kan gjøre sånn som vi har muligheten til her, å la barna få lov til å være hos foreldrene, mens de er her, sier teamleder på familieavdelingen, Arnvid Sandvik.

Det er omstridt om barn skal være på Trandum.

Sivilombudsmannen har konkludert med at Trandum er «uegnet for barn».

Kristina Vee Lægreid forteller at familieavdelingen skal flyttes til Dal i Eidsvoll.

– Barnefamilier har blitt spesielt ivaretatt innenfor de rammene vi har på Trandum, men utlendingsinternatet vil aldri være et optimalt sted for et barn. Vi ser derfor frem til å kunne tilby et eget familiesenter for denne gruppen, sier Lægreid.

5. Mat

De innsatte får fire måltider per dag

I fellesområdet på avdelingen er det et eget hjørne med et enkelt kjøkken. Det stenges når det ikke er spisetid.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

De innsatte får mat fire ganger daglig. Til frokost, lunsj og kveldsmat er det brødmat og frokostblandinger. Middagen leveres fra et storkjøkken og varmes opp på Trandum. Til middag er det er faste menyer med retter som bacalao, indisk panjabi og lapskaus, og menyen gjentar seg etter to uker.

– Maten er ikke bra, sier George, som er innsatt og har vært på Trandum i flere perioder over flere år. Teamleder Ersrud kan forstå det.

– Jeg mener maten her er bra. Men sitter du her i over ett år, skjønner jeg at du blir lei av en meny som rullerer to uker av gangen. Det hadde jeg også sikkert blitt, sier han.

6. Kontakt med omverdenen

Det er plass til 18 innsatte på de fleste avdelingene

Innsatte kommer ut fra Trandum hvis de trenger legehjelp eller skal i retten.

Foto: Anders Leines / NRK

De innsatte har blitt fratatt mobiltelefonene sine når de kommer, men de får muligheten til å ringe seks minutter per dag fra avdelingens fellestelefon.

De innsatte får ha besøk av familie og venner på utsiden. Det er et eget besøksrom.

– Vi har i utgangspunktet ikke noen begrensninger på hvor ofte en innsatt kan ha besøk, men kapasiteten på besøksrommet er tre besøk samtidig. Varigheten er 45 minutter, sier Lægreid.

7. Hvor lenge er man her?

De innsatte får to frukt per dag

Dagens siste måltid avsluttes klokka 21, men de innsatte får to frukt hver kveld levert på cella sammen med hygieneartikler og medisiner.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

Rundt 70 prosent av de innsatte på Trandum sendes ut i løpet av 72 timer, forklarer teamleder Ersrud.

Men for 30 prosent blir oppholdet på Trandum lenger enn tre døgn. De som er i denne gruppa sitter som oftest på Trandum fordi politiet etterforsker identiteten deres.

Han forklarer at politiet må følge ulike spor for å nøste opp i saken. Det kan være en utfordring når man må kontakte land i hele verden som har andre systemer enn vi har i Norge.

– Dokumentasjon, passregister, fødselsregister og så videre gjør politiet sin oppgave ganske vanskelig når politiet skal nøste i hvor disse personene kommer fra. Systemene er annerledes fra våre, og det blir særlig vanskelig når utlendingen ikke ønsker å samarbeide, sier han.

Selv om norske myndigheter etter hvert har funnet ut hvem personen er, er det likevel ikke alltid slik at personen kan sendes til hjemlandet.

– I utgangspunktet kan ikke land nekte å ta imot sine egne borgere, sier Ersrud. Men han forklarer at det likevel er vanskelig noen ganger, selv om de har dokumenter.

– Det kan for eksempel være diplomatiske spørsmål som gjør at myndigheter i andre land ikke ønsker å samarbeide med norske myndigheter. Dette vanskeliggjør hele prosessen.

Innsatt George bekrefter at han synes det er vanskelig å sitte lenge på Trandum.

– Vi jobber ikke, vi har ikke noen ting å gjøre. Bare sove og spise, og sove og spise. Det er et veldig vanskelig liv, sier han.

8. Hva gjør de innsatte?

Olga spiller fotball i luftegården

Innsatt Olga spiller fotball i en av luftegårdene.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

På avdelingene er dagene delt opp i måltider og luftinger tre ganger om dagen. De innsatte får ellers oppholde seg i fellesområdene mesteparten av tiden. Her kan de snakke sammen, spille spill som kort eller domino og se på tv.

De som sitter på langtidsavdelingene, får være på et aktivitetssenter inne på Trandum tre ganger i uka. Det er en gymsal og et område der de blant annet spiller fotball og bordtennis.

De innsatte får innstil sju røyk per dag

Innsatt Homide er ikke fornøyd med sju røyk per dag.

Foto: Anders Leines / NRK

Mange av de innsatte røyker, og de tre luftepausene per dag går ofte med til å røyke.

– Det jeg skjønte fort, er at røyking er viktig for de innsatte på Trandum, sier Helene Sandvig og ler.

De innsatte får utdelt røyk gratis, maksimalt sju røyk per dag.

–Sju røyk per dag er ikke nok for meg, sier innsatt Homide. Han liker ikke at han ikke kan bestemme selv når han får røyke.

De innsatte får inntil sju røyk per dag

For mange innsatte er røyk dagens høydepunkt.

Foto: Sigrid Winther / NRK

En gang i uka får de innsatte tilbud om å vaske sin egen celle. De fleste gjør det, og det får de belønning for, såkalte poengvarer. En gang i uka kan de som har vasket rommet velge seg en poengvare: en brus, en pose potetgull, en pakke nudler eller en sjokolade.

Uavhengig av vasking får de innsatte i tillegg utdelt to frukt hver kveld.

9. Egne rettssaler

Innsatt Al-Asadi er i retten på Trandum

Innsatt Al-Asadi er i retten på Trandum. De fleste rettsmøtene er i egne rom på Trandum med videooverføring til tingretten.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

Alle som kommer til Trandum må til Oslo tingrett innen 72 timer for å få en rettsavgjørelse for å sitte der lenger. Hvis de ikke blir sendt ut, må de i retten hver fjerde uke for å forlenge vedtaket. Det er egne rettssaler på Trandum som gjør at de innsatte kan ha videokonferanse med tingretten.

Programlederen blir med innsatt Al-Asadi i retten.

– Hva håper du skjer nå? spør Sandvig.

– Det jeg ønsker meg er stabilitet. Ikke noe annet. Jeg vil ha det stabilt her, sier Al-Asadi.

Det finnes unntak, men ifølge norsk lov er hovedregelen at det ikke er lov til å sitte på Trandum i mer enn atten måneder. De aller fleste sendes ut innen den tid, men etter atten måneder kan det hende noen innsatte blir løslatt og sendt ut i samfunnet igjen. Det er svært sjelden det skjer, men de kan da for eksempel ilegges meldeplikt hos politiet.

10. Utreise

Ni afghanere med to ledsagere hver er på vei til Gardermoen

På store charterfly med mange innsatte følger det alltid med to ledsagere per innsatt.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

Når det er bestemt en utreisedato, får de fleste innsatte som sendes ut fra Norge beskjed i forkant om når det skal skje.

– Vanlig prosedyre er at vi gir dem beskjed to dager før, så de har tid til å ordne opp i litt ting her, sier transportledsager Espen Svartbekk.

Rett før utsendelse får den innsatte tilbake all bagasje og verdisaker som ble beslaglagt da han kom inn.

De kjøres i biler til flyplassen, og noen ledsages av politiet helt til hjemlandet. De kan sendes en og en eller i små grupper på vanlige rutefly, men det arrangeres også såkalte charterfly. Det er egne flyvninger med mange innsatte som sendes ut samtidig.

Og etter fem dager på Trandum var det tid for programlederen å reise hjem.

– Jeg fikk på mange måter bekreftet at stemningen er spent på Trandum. Her sitter mennesker som har fått drømmene sine knust, og det er mye fortvilelse. Det er så komplekst innenfor disse veggene! Her inne er en verden vi utenfor nesten ikke kjenner til, og hvert enkelt av disse menneskene har sin historie, avslutter Helene Sandvig.

Trandum ligger rett ved siden av rullebanen på Gardermoen

Når flyet letter fra Oslo lufthavn, Gardermoen, flyr de innsatte rett over stedet hvor de har ventet på å bli uttransportert.

Foto: Anders Leines / NRK

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.