Han skriver om sin egen virkelighet, og innholdet i diktene som 54-åringen Øyvind Teig har gitt ut i bokform, er selvopplevd. Diktene handler for det meste om kona Kari som han mistet for 3 år siden. Selv er han sivilingeniør og jobber som programmerer i Trondheim.
Fikk kreft
Hun fikk diagnosen høsten 2001, og det gikk veldig fort. Hun virket likevel frisk. Men det ble en brå forandring, - nesten som fra en dag til den neste dag. Vi klamret oss til håpet. Men det var nok ikke noe håp, for under et halvt år etter at hun fikk diagnosen, var hun død, forteller Øyvind Teig.
Jeg opplevde at den siste delen av tiden hun levde, stod stille. Jeg var også sjukmeldt denne perioden. Det var riktig for meg å være til stede der hun var. Det var nok en del rutiner som ble vår hverdag: gjøremål i huset og handling.
Da Kari ble syk, hadde Øyvind allerede etablert en hjemmeside på Internett. Han fortsatte å skrive dikt og dele sine tanker og opplevelser med omverdenen der. Det var et behov for meg og prøve å samle tankene. Det var de vanlige tingene. Jeg skrev mens hun levde, og Kari syns det var fint. Men jeg var nøye med å ikke være privat, men likevel personlig. Det var om dagligdagse ting. Men mest er det blitt etter at hun døde.
Gav ut bok
Et av diktene handler om kjøkkenskapet. Når kona dør, gjør det "noe" med kjøkkenet, sier Øyvind. For når en tid er gått, er alle tingene i skapet rørt av personer etter at Kari er død. Ingen ting som står der, har hun rørt sist! Det er sorg i hver detalj, og det er dette jeg forsøker å beskrive.
Det jeg har laget, er en slags kombinasjon mellom dikt og fortelling. Her er et eksempel:
Speil
Jeg skulle ønske jeg kunne skrive dikt
som hentet deg tilbake
Så jeg kan kjenne hånda di igjen
Jeg skulle ønske jeg kunne skrive dikt
som sendte sorgen bort
Så håret ditt får farge igjen
Jeg sliter med ordene. Resultatet blir vage speil
Likevel
Dypt inne i speilene, skimter jeg en hånd?
Dypt inne i speilene, skimter jeg en farge?
Valgte åpenheten
Jeg har valgt å være åpen, fordi det ikke var farlig for meg. Jeg tror ikke at alle leser det, selv om det ligger på nettet. Men noen er innom og leser, og jeg har fått tilbakemelding fra venner og kjente. De sier at de ble grepet av det jeg skriver, fordi de ser at det er selvopplevd. Jeg legger ikke vekt på at det er tungt og dramatisk, men heller en lett beskrivelse av en tung opplevelse.
Det var savnet som var tungt. Det er tung at et menneske man har kjent i over 28 år, plutselig er borte. Etter hvert som jeg skrev, er det blitt mindre tungt, og ting har løsnet. Boken "Blått stoff" skrev jeg på nesten i et år etter at Kari var død. Og det måtte bli med det, sier Øyvind Teig. Nå forstår jeg at hun er borte.
Nå er Øyvind gift på nytt - med Mari. Hun ble enke for 10 år siden. Men Øyvind kjente henne fra før, fordi han var forlover i hennes første bryllup. Dermed er sorgen vendt til glede, og livet går videre - også for Øyvind Teig.