Har du noen ganger irritert deg over at du ikke klarer å lese hva produktene du ønsker å kjøpe inneholder? Da er du ikke alene. Ifølge en undersøkelse Blindeforbundet har gjort i samarbeid med Ipsos MMI er uleselig skrift et problem hele 2 millioner nordmenn støter på ganske ofte.
Helle Stordrange Grøttum mener det også er viktig å skjerpe begrepsbruken i innholdsdeklarasjoner.
Foto: Tor Risberg / NRKNår det er viktig informasjon som skal frem, er det avgjørende at det er klart og tydelig – uavhengig av godt eller dårlig syn. Dette gjelder enten det er en rutetabell, en matvare eller en bruksanvisning.
Fagsjef for matallergi i Astma- og allergiforbundet, Helle Stordrange Grøttum, er særlig opptatt av merking av mat. Ifølge henne er det ikke bare skriftstørrelse, fargekombinasjoner og kontrast som er et problem.
– Den største utfordringen er ofte å forstå begrepsbruken. Hva er egentlig allergenet? På mange produkter utheves komponenter som ikke er allergener. Eksempler på dette er muskatnøtt og melkesyre. Men de er hverken en nøtt eller melkeprotein, og bør heller ikke fremheves som det, sier Grøttum til NRK.no.
Hun mener dette kan føre til at forbrukeren kutter ut enkelte produkter, og dermed begrense kostholdet.
– Når skriften er uleselig, blir informasjonen utilgjengelig. Da er det heller ingen allergikere som tør å kjøpe produktet, sier Grøttum, og legger til:
– En innholdsdeklarasjon i liten skrift, med dårlige farger og på mange språk, er veldig vanskelig å forholde seg til. Og det gjelder ikke bare mat.
- Les også: Matallergikere kan glede seg
Berører flere enn allergikerne
Fem til åtte prosent av barn mellom ett og tre år får reaksjoner på mat.
– Selv om dette er en relativt liten andel, berører det mange flere. Om det skal handles inn til en barnehage, skole, eller et selskap der en eller flere har matallergi, blir det en ekstra utfordring om produktenes innhold ikke er tydelig, sier Grøttum.
Ifølge henne er det en økende etterspørsel etter allergitrygge produkter.
– Dagligvarebutikkene har «fri for»-hyller, og deler gjerne ut oppskriftshefter med matretter uten for eksempel melk eller gluten. Så det angår ikke bare allergikere heller, det er mange som ønsker å velge bort ingredienser av andre årsaker.
- Har du matallergi? Sjekk denne appen!
Handle med forstørrelsesglass
Meny på Manglerud i Oslo er en av flere butikker i Norge som har handlevogner med forstørrelsesglass. Grøttum mener likevel produsentene har et ansvar for at produktene er tilstrekkelig merket.
– Dette er et hjelpemiddel for forbrukeren, men det skal ikke være noen hvilepute for industrien av den grunn.
Ikke alle benytter seg av handlevognlupene, ifølge Ingrid Solberg Gundersen.
Foto: NorgesgruppenHun er positiv, men ikke overbevist.
– Det er selvfølgelig bra at det finnes, men det er ingen varig løsning. Et slikt forstørrelsesglass vil uansett ikke ha betydning for kontrast, farger og ordbruk. Kun skriftstørrelsen, sier Grøttum.
Kommunikasjonsrådgiver i Norgesgruppen ASA, Ingrid Solberg Gundersen, forteller at handlevognlupene var et tiltak som ble innført i 2011.
– Noen av våre butikker har handlevogner med lupe, som for eksempel Meny- og Spar-butikker. Det er spesielt eldre kunder som bruker dem, sier Gundersen til NRK.no.
Hun forklarer også hvorfor ikke alle handlevognene er utstyrt med hjelpemiddelet.
– Erfaringene vi har gjort oss, har imidlertid vist at bruken har vært minimal.
(Artikkelen fortsetter etter bildet)
I noen butikker kan du ta handlevognlupen til hjelp dersom det er vanskelig å tyde skriften på produktet du ønsker å kjøpe.
Foto: Camilla Veka/NRKAllergener med tykk skrift
– Det er klart at tydelighet og lesbarhet blir vanskeligere jo mindre produktet er. Vi fokuserer på at det skal komme tydelig frem hvilke allergener som er i hvert enkelt produkt. Det skal dermed være lett å lese seg frem til om dette er noe man tåler, sier kundeserviceagent Kristoffer Knutsen i Mondelẽz Norge AS, til NRK.no.
Mondelẽz har blant annet Freia i sin produktportefølje, og innførte for kort tid siden en ny merkingsregel hvor allergener og sporstoffer i produktene skal markeres med tykk skrift.
– Inneholder produktet for eksempel tørrmelk, er melk uthevet, mens det vil refereres mer spesifikt i selve innholdsdeklarasjonen, sier han.
Unødvendig synshemming
Siden i fjor høst har Blindeforbundet hatt en kampanje gående, med fokus på problemet med uleselig tekst. Det hele startet med den unødige irritasjonen ved å gå rundt å føle seg synshemmet på grunn av for liten skrift på produkter.
Leif Wien Jensens datter er nøtteallergiker, så han vet godt hvor viktig en klar og tydelig innholdsdeklarasjon er.
– Dette er unødvendig synshemming. Undersøkelsen vi gjorde med Ipsos MMI, viste at uleselig skrift ikke bare gjelder innholdsdeklarasjonen på baksiden av en vare, sier leder for kampanjen, Leif Wien Jensen i Blindeforbundet, til NRK.no.
Flere hundre tusen oppga at de sliter med å lese aviser på grunn av skriften, og nærmere en million har problemer med buss- og togtabeller. I undersøkelsen sa også 1,2 millioner nordmenn at de har unnlatt å kjøpe en vare som følge av at det ikke var mulig å lese hva den inneholdt.
Jensen mener, i likhet med Grøttum, at matvarer og innholdsdeklarasjoner er det største problemet.
– Jeg har selv en datter som er allergisk mot nøtter, og vet hvor alvorlig det kan være om innholdet i matvaren som kjøpes ikke er godt nok synlig, sier han.
Spesielt utfordrende er det når skrift og bakgrunn er grønn og rød, med tanke på fargeblindhet. Rødt og svart, eller når det brukes samme farge i ulike nyanser, er også vanskelig. For eksempel lys og mørk brun, og lys og mørk rød. Kombinert med dårlig lys er dette uheldig, ifølge Jensen.
Endring hos norske produsenter
Da nylanseringene blant dagligvarer kom i våres, så Blindeforbundet en forbedring.
– Vi kunne ikke finne noen verstinger. Blant annet på de nye sjokoladene kunne vi se at teksten var større og mer tydelig på innpakningen, sier Jensen.
Målet er å få til en endring hos alle norske produsenter. Det mener Jensen er oppnåelig.
– Det er ingen som har sagt at de ikke bryr seg. Men det var en del i starten som ikke var noe særlig aktive. Da de så hvor stort omfang og engasjement kampanjen har skapt, har flere kommet tilbake og sagt at dette er noe de ønsker å gjøre noe med.
- Visste du at datomerkingen kan bli fjernet fra enkelte matvarer?
- Her er maten du trygt kan spise etter utløpsdatoen
Krav til skriftstørrelse
I dag har vi et merkeregelverk som sier at merking av mat skal være lett synlig, lett leselig og uslettelig. I tillegg skal ikke obligatoriske opplysninger være skjult, tildekket eller adskilt på grunn av andre angivelser eller bilder.
Nå ventes nye regler om merking å tre i kraft fra midten av desember. Disse inneholder blant annet konkrete bestemmelser og krav til skriftstørrelse for de obligatoriske opplysningene. Det kan bety bedre tider for blant andre svaksynte.
– Dagens gjeldende regler vil videreføres og konkretiseres, og de nye kravene skal styrke forbrukernes rettigheter generelt, enten du er svaksynt, ser uoppmerksomt, eller har normalt godt syn, sier seniorrådgiver i Mattilsynet, Knut Nordviken, til NRK.no.
Blant annet skal skriftstørrelsen beregnes etter en såkalt x-høyde. Generelt vil det være et minimumskrav til skriftstørrelse på 1,2 millimeter, med unntak av mindre pakker. Har emballasjen en overflate på 80 kvadratcentimeter eller mindre kan skriftstørrelsen være minimum 0,9 millimeter.
Nordviken mener de små pakningene er en utfordring, og synes det er vanskelig å spå hvor mye nytte bestemte samfunnsgrupper vil ha av endringene.
– Når overgangsperioden for det nye regelverket er over, må vi forutsette at produktet er merket i samsvar med de nye kravene. Dette vil uansett gjøre situasjonen bedre for forbrukerne, sier han.
Når det kommer til allergener skal disse etter de nye reglene fremheves i ingredienslisten, slik at de visuelt sett er tydelig skilt fra resten – for eksempel ved hjelp av skrifttype, skriftstil eller bakgrunnsfarge. I tillegg skal ikke frivillige opplysninger på produktet ta fokuset bort fra de obligatoriske opplysningene.
