«Best før»-merkingen kan bli fjernet fra enkelte matvarer. Se hvilke produkter som muligens blir endret.
Nå vurderer EU å droppe datomerkingen på enkelte varer med ekstra lang holdbarhetstid. Men fortsatt vil enkelte varer, som for eksempel melk, merkes med «best før»-dato.
Dersom ministerne blir enige, og et forslag om en ny merkeordning går gjennom EU-parlamentet, vil det også påvirke datomerkingen av matvarer i Norge, bekrefter Mattilsynet overfor NRK.no.
Disse varene kan få ny merking
I dag finnes det i hovedsak to måter å merke holdbarhet på, nemlig «best før» eller «siste forbruksdag».
«Siste forbruksdag» skal merkes når matvarene er lett bedervelige og derfor kan bli helsefarlige etter kort tid med feil oppbevaring. Varene merkes «siste forbruksdag…» etterfulgt av selve datoen.
Atle Wold, seksjonssjef i Mattilsynet.
Foto: Mattilsynet
«Best før» forteller deg hvor lenge produsenten kan garantere at produktet holder seg i kvalitet, eller uten å miste sine spesielle egenskaper. Ofte kan man spise maten selv om denne datoen har gått ut.
Det finnes i tillegg enkelte varer som ikke må merkes med «best før»-dato, fordi de har ekstra lang holdbarhet. Det gjelder for eksempel sukker, salt og eddik.
– Diskusjonen som nå har kommer opp, er om man kan utvide denne listen med andre langtidsholdbare varer. Alle er opptatt av at matsvinnet må bli mindre, og derfor ser man på om flere matvarer kan unndras datostemplingen, sier seksjonssjef Atle Wold i Mattilsynet til NRK.no.
«Best før»-merkingen vil altså ikke forsvinne helt, men kan bli fjernet på enkelte matvarer. Wold har et par forslag til hvilke varetyper det kan være aktuelt å endre.
– Tidligere hadde hermetikk fritak for datomerking, og man kan jo se for seg at det blir gjenstand for unntak. Flatbrød og liknende varer er også noe som kan vurderes, sier Wold.
Han presiseres at det kun vil være snakk om matvarer som er harmløse å spise etter «best før»-datoen, som vil bli vurdert fritatt for datomerking. Datomerkingen av matvarer som for eksempel egg, som defineres som lett bedervelige, vil ikke være aktuelt å gjøre noe med.
Forslaget får støtte fra Østerrike, Danmark, Tyskland og Luxemburg, og er tema på et ministermøte i Brussel i dag.
Grunnen til at flere land nå ønsker å gjøre noe med merkeordningen er at de mener svært mye mat som egentlig er holdbar kastes på grunn av datomerkingen.
– Vi har et forferdelig stort matsvinn. Vi må ta vare på den maten som produseres og foredles, sier den svenske landbruksministeren Eskil Erlandsson til Aftonbladet.
Nordmenn er også glade i å kaste mat. Hvert år går rundt 300.000 tonn spiselig mat rett i søppelkassen, viser en undersøkelse utført av NHO Mat og Drikke, Nofima og Østfoldsforskning.
Flere eksperter er enige om at mange nordmenn ser seg blinde på datomerkingen. Melk er et eksempel på en vare som du som regel ikke trenger å kvitte deg med når datoen på kartongen er passert.
Du kan spise inneholdet i slike posesupper selv om datoen på pakningen har gått ut, ifølge matforsker.
Foto: Kim Jansson / NRK
– Datomerkingen på melk er basert på hvor lenge melken holder etter at den er blitt åpnet. Har man melken uåpnet i kjøleskapet under en stabil og lav temperatur, kan den ofte holde mye lenger enn det, uttalte Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima til NRK.no i forbindelse med denne artikkelen.
Mel er et annet eksempel.
– Med mindre det har gått mugg i melet, eller du har fått midd i det, kan det fint brukes. Hvis du skal bake kjeks, er hvitt mel bedre når det er gammelt og dårlig, for da blir kjeksen sprøere, fordi glutenet ikke fungerer like godt, uttalte Risvik.
En del oster smaker bedre etter datostemplingen. Det samme gjelder for enkelte kjøttprodukter, som for eksempel modnet spekeskinke. Pasta, posesuppe og andre tørrvarer er også holdbare lenge etter datoen på forpakningen, ifølge matforskeren.
