Det er mulig å bruke alle farger. Blått og gult er nøytrale farger, men når gutter blir døpt i røde kjoler – som er en av høytidens farger, kan man jo kalle det kardinalrødt, for det skal være fint, sier tekstilkunstner og designer Lise Sjåk Bræk i Trondheim.
Dåpskjoler går ofte i arv i familiene. Da blir gjerne navnene brodert inn. Ideene kommer fra både nært og fjernt. Noen plagg med fine og ekte perler kommer fra India. Så er det silketøy fra Kina.
Det hvite er ganske nytt. Hvitt kom som følge av bomullstradisjonen, og da ble det moderne med hvite dåpskjoler, hvite brudekjoler og selskapskjolene ble hvite. men før det var det mye farger. man kunne til og med gifte seg i sort, for sort var brukelig til alt, sier Skjåk Bræk.
Det hvite kom på slutten av 1800-tallet. Det er uskyldens farge. Sort er ikke sorgens farge over alt. Noen steder er hvit sorgens farge.
Våre gamle festdrakter har hentet både ideer til broderi og silkestoffer fra utlandet. Sjømennene kom ofte hjem med fine stoffer som ble brukt i festdraktene.
Lise Sjåk Bræk vil gjerne levendegjøre denne tradisjonen og bruker stoff fra ulike land. Det er en fest at et barn er født og blir døpt. Da er det mulig å bruke alle farger.
Jeg har tatt meg den frihet å se på tradisjonen og den frodige arvekisten Norge har. Jeg ser på det som en fest og en ære for den nyfødte, og da er det ikke nødvendigvis hvit som er det eneste rette, sier hun og mener vi skal bruke farger og levendegjøre tradisjonene. På den måten kan vi ære våre forfedre.
På store dager da familien samles, eller rundt 17. mai eller rundt en kristen høytid er det fint å kunne bruke festklær – inspirert av gamle tradisjoner – enten det er norsk eller fra andre kanter av verden, sier Lise Skjåk Bræk. Det er lov å gjøre det personlig og frodig. Det er sterkt når presten kan løfte opp et knallrødt barn foran alteret og si at dette er Kristoffer!