"O, du som metter liten fugl, velsign vår mat, o Gud!" Du har nok høyrt han før - songen om fulglen når barna skal ete. I alle fall var det vanleg tidlegare. Det seier Jorunn Elisabeth Berstad Veide. Ho er studierektor ved Institutt for kristen oppseding (IKO).
Ho seier at det også i dag finst mange familiar som syng bordverset før dei et maten sin. Men også ho trur det ikkje er så vanleg som før.
Inntil no har det lege meir i "folkesjela" og i tradisjonen å "lese for maten". Mange har kjent på behovet for å be for det daglege brød. No er det ikkje mange som svelt lenger, og dei kjenner ikkje så sterkt behovet for å verken be eller takke for maten, seier ho.
Sigrunn Aasen Frikstad er mor til tre jenter, og maten går unna i en fei. Men det er ikkje alltid dei hugsar på å be bordbønn. Men på søndagar og også elles når vi kjem på det, så syng vi. Da varierer det mellom "O, du som metter" eller "Gledens Herre, vær vår gjest."
Instituttrektoren seier det er ikkje sjølvsagt at alle har det dei treng, og det er god grunn til å takke for maten og dei gavene vi får. Gud er Skaparen vår, og vi treng å stanse opp og tenkje oss om, seier ho.
Teikninga til høgre er det Eline på 6 år som har laga.
Mads på 5 og et halvt år går i barnehagen. Han synger om Skipper'n som skal ha seg mat og forsyner seg med spinat. Og nokre gonger syng dei om kua som gir dei mjølk.
Same kva dei syng i barnehagen, er det om å gjere å skape ein god tone rundt matbordet, og da er ein song ofte den mendisinen som skal til. Det er alltid triveleg å syngje, seier Jorunn Elisabeth Berstad Veide.
Sjølv om det er triveleg å syngje, plar IKO-rektoren å minne barnehagane på at det også kjem barn frå kristne heimar som er vane med å syngje bordvers, og da må barnehagen ta omsyn til det. I ein barnehage er det rett å ta omsyn til alle, og dermed kan innhaldet i bordverset også spegle av samansetninga på barna i barnehagen, seier ho.
Teksten er skriven for nett av Helge Helgheim.