Selv om det står at matemballasjen kan resirkuleres, er det ikke sikkert den blir det.
For miljømerking av emballasje kan være misvisende, ifølge leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender.
– Forbrukere kan bli lurt til å tro at de gjør et godt miljøvalg, sier hun.
Papirpose med plast
Spesielt reagerer hun på emballasje som pakker plast inn i papir.
Et eksempel er Sørlandschips, som utløste en debatt i dagligvarebransjen. Saken er også omtalt av TV2.
Mange reagerte på at posen selges som resirkulerbart papir. Den inneholder 48 prosent plast.
Produsenten opplyser til NRK at de nå jobber med å få en ny pose på markedet, der plasten er fjernet.
Maskinene kjenner ikke igjen plasten
Et annet eksempel er Yoplait yoghurt.
Begeret er laget av plast med papiretikett. Papiret hindrer en del maskiner i sorteringsanlegg å kjenne igjen plasten.
Slik emballasje blir ofte brent i stedet for å bli resirkulert. Det kommer frem i Folkeopplysningen, som har premiere denne uken.
Tine produserer de små begrene til blant andre Yoplait. Selskapet er klar over at begrene er vanskelig å sortere ut.
De ser nå på muligheten for å erstatte papiret med en etikett av samme materiale som begeret, og håper å få dette på plass i løpet av 2021.
Merket «Grønt Punkt» betyr ikke resirkulering
Mange produkter blir miljømerket. For eksempel med det europeiske symbolet «Grønt Punkt», som består av to piler inn i hverandre.
– Vi håper folk ser på dette merket som en påminnelse om at de skal kildesortere. Det sier utviklingssjef Lars Brede Johansen i Grønt Punkt Norge.
Selve merket skal vise at produsenten har tatt ansvar for gjenvinning, gjennom å være medlem i et returselskap.
Likevel er ikke dette en garanti for at det du sorterer riktig, blir brukt igjen.
– Vi jobber med å bedre verdikjeden. Spesielt det som gjøres før emballasje blir avfall. Det handler om å designe for optimal gjenvinning, sier Johansen.
Vanskelig å endre emballasje
Når emballasje endres, er det viktig å sikre at maten bevares god og holdbar.
NRK har vært i kontakt med de største matprodusentene i Norge. Selskapene sier de jobber med å bedre emballasjen.
Noen forsøk er ikke gode nok, som for eksempel Tine sitt rømmebeger i papp. Det ble tatt av markedet etter en test i fjor høst, fordi noen beger ble myke og fuktige.
– Vi jobber med å utvikle ren emballasje, og samtidig øke bruken av resirkulerte materialer. Vi er ikke helt i mål ennå. Det skyldes restriksjoner på bruk av resirkulerte materialer til mat, pris og kvalitet, forklarer Morten Aas i Tine.