Plasten du sorterer riktig blir ofte brent

Det står at avfallet skal sorteres som plast eller papir. Det betyr ikke at det blir resirkulert.

Søppelskuff som viser plast, restavfall, papir og matavfall.

KILDESORTERING: I en rekke kommuner blir innbyggerne selv bedt om å sortere plast, matavfall, papir og restavfall.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Selv om det står at matemballasjen kan resirkuleres, er det ikke sikkert den blir det.

For miljømerking av emballasje kan være misvisende, ifølge leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender.

– Forbrukere kan bli lurt til å tro at de gjør et godt miljøvalg, sier hun.

Papirpose med plast

Spesielt reagerer hun på emballasje som pakker plast inn i papir.

Et eksempel er Sørlandschips, som utløste en debatt i dagligvarebransjen. Saken er også omtalt av TV2.

Mange reagerte på at posen selges som resirkulerbart papir. Den inneholder 48 prosent plast.

Produsenten opplyser til NRK at de nå jobber med å få en ny pose på markedet, der plasten er fjernet.

Sørlandschips

VAKTE REAKSJONER: Sørlandschips fikk råd om å merke posen som papir fra Grønt Punkt, fordi det er mest papir i posen. Nå er disse anbefalingene endret, og produsenten holder på å bytte ut merkingen på posene.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Maskinene kjenner ikke igjen plasten

Et annet eksempel er Yoplait yoghurt.

Begeret er laget av plast med papiretikett. Papiret hindrer en del maskiner i sorteringsanlegg å kjenne igjen plasten.

Slik emballasje blir ofte brent i stedet for å bli resirkulert. Det kommer frem i Folkeopplysningen, som har premiere denne uken.

Tine produserer de små begrene til blant andre Yoplait. Selskapet er klar over at begrene er vanskelig å sortere ut.

De ser nå på muligheten for å erstatte papiret med en etikett av samme materiale som begeret, og håper å få dette på plass i løpet av 2021.

Yoghurtbeger fra Yoplait.

VANSKELIG: Som forbruker bør du skille plast og papir fra hverandre før du kaster dette yoghurtbegeret.

Foto: Oliver Bellinder / Teddy/NRK

Merket «Grønt Punkt» betyr ikke resirkulering

Mange produkter blir miljømerket. For eksempel med det europeiske symbolet «Grønt Punkt», som består av to piler inn i hverandre.

– Vi håper folk ser på dette merket som en påminnelse om at de skal kildesortere. Det sier utviklingssjef Lars Brede Johansen i Grønt Punkt Norge.

Grønt Punkt merke.

«GRØNT PUNKT»: Merket med to piler som går inn i hverandre er en kvittering, som viser at vareprodusent er medlem av et godkjent returselskap.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Selve merket skal vise at produsenten har tatt ansvar for gjenvinning, gjennom å være medlem i et returselskap.

Likevel er ikke dette en garanti for at det du sorterer riktig, blir brukt igjen.

– Vi jobber med å bedre verdikjeden. Spesielt det som gjøres før emballasje blir avfall. Det handler om å designe for optimal gjenvinning, sier Johansen.

Vanskelig å endre emballasje

Når emballasje endres, er det viktig å sikre at maten bevares god og holdbar.

NRK har vært i kontakt med de største matprodusentene i Norge. Selskapene sier de jobber med å bedre emballasjen.

Noen forsøk er ikke gode nok, som for eksempel Tine sitt rømmebeger i papp. Det ble tatt av markedet etter en test i fjor høst, fordi noen beger ble myke og fuktige.

– Vi jobber med å utvikle ren emballasje, og samtidig øke bruken av resirkulerte materialer. Vi er ikke helt i mål ennå. Det skyldes restriksjoner på bruk av resirkulerte materialer til mat, pris og kvalitet, forklarer Morten Aas i Tine.

Vi sorterer, vasker, bretter og stapper, men hvor godt klima- og miljøtiltak er egentlig kildesortering? Andreas forsøker å finne ut av hva som skjer med søppelet vårt etter at vi har sortert det, og om resirkulering er et viktig bidrag til å stoppe klimakrisen.

FOLKEOPPLYSNINGEN: Programleder Andreas Wahl forsøker å finne ut av hva som skjer med søppelet vårt etter at vi har sortert det

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)