Hopp til innhold

Sebastian har satt usynlig tannregulering på over 150 nordmenn det siste året

Norge er Skandinavias mest tannregulerte folk. Likevel velger stadig flere voksne å fikse tennene med usynlig regulering.

Sebastian Däröste sitter ved et vindu og ser inn i kamera. Han holder en tannskinne i den ene hånda og en modell av en tanngard i den andre.

RETTER TENNER: Tannlege Sebastian Däröste gir pasientene sine usynlige tannreguleringer og skallfasetter.

Foto: Xin Li / NRK

De er vanskelige å legge merke til, og skal ikke gjøre vondt.

Usynlige tannreguleringer, også kalt voksenreguleringer, blir mer og mer utbredt i Norge.

Du har kanskje hørt om et av de mest kjente merkenavnene; Invisalign. Slik behandling koster mellom 15.000 og 100.000 kroner.

Tannlege Sebastian Däröste (29) behandler mellom 150 og 200 nordmenn med slike årlig.

De fleste pasientene hans er mellom 20 og 40 år.

Man skal gjøre det man synes er gøy. Jeg er heldig som kan konsentrere meg om det jeg er god på. Det betyr at jeg sjelden gjør fyllinger og rotfyllinger.

Sebastian Däröste gjør tannbehandling på en pasient. Vi ser så vidt ansiktet til pasienten.

Sebastian Däröste mener norske tannleger bør tilby mer av de behandlingene som folk vil ha.

Foto: Lara Schmitt

Halvparten av oss har hatt tannregulering

Nordmenn har færre hull i tennene enn noen gang, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig er det flere tannleger i Norge nå enn for få år siden.

Hva driver de med? Jo, flere gjør som Däröste.

Fått med deg denne? – Alt tyder på at estetisk behandling gradvis overtar

Illustrasjonsbilde av tannbleking. Vi ser en tannskinne i hånda til en tannlege. Tannlegen har en sprøyte med blekningsmiddel i den andre hånda.

Endringen i hvordan tannleger henvender seg til folk har Per Lüdemann merket seg. Han har jobbet med tannhelse i Helsedirektoratet i mange år.

– Det er litt morsomt er at de reklamerer med usynlig tannregulering til ei befolkning der 50 prosent har fått regulering, sier Lüdemann.

Han mener det ikke er noen grunn til å tro at tennene til nordmenn er skjevere enn hos våre naboer. Men mens halvparten av barn og unge i Norge får tannregulering, får færre enn tre av ti det i både Danmark og Sverige.

Pasienter rekrutterer venner og bekjente

Carl Christian Blich har tidligere sagt til NRK at estetisk tannbehandling gradvis tar over for den rehabiliterende.

Han driver privat praksis ved Colosseum tannlege i Oslo, og forteller at han vet om flere og flere kolleger som bruker mer og mer tid på retting av tenner som er friske, men litt skjeve.

– De som driver med voksenregulering gjør det i økende grad. Det er tydelig at pasienter som har fått regulert tennene sine som voksen, rekrutterer nye pasienter. Andre som plutselig ser behovet for å rette tannstillingen sin.

Les også Hvor ofte må du egentlig gå til tannlegen?

Ole Harald Gjessing åpner munnen og viser tennene sine til Andreas Wahl i Folkeopplysningen.

Mellom 90 og 95 prosent av oss har det som regnes som større eller mindre tannstillingsfeil, forklarer Lüdemann fra Helsedirektoratet:

– Det er det normale. Hvis vi gjør det normale til unormalt, kan det blir ganske stort behandlingsbehov.

Men hvorfor er voksenregulering så utbredt hos oss? I et land hvor så mange har hatt regulering som barn og ungdom? Tannlege Carl Christian Blich tror han har svaret.

Aksepterer ikke normale «feil»

– Det som ses på som helt innafor i andre land, aksepteres ikke av mange i Norge i dag. At tannregulering hos unge er så utbredt, har nok lagt listen høyt for hva vi aksepterer av normal variasjon, sier han.

Tannlege Carl Christian Blich sitter i pasientrommet hos Colosseum tannlege på Majorstua i Oslo.

Tannlege Carl Christian Blich er bekymret over at mange norske tannleger bruker med at tiden sin på estetisk behandling.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Sebastian Däröste, som jobber ved en tannlegeklinikk i Oslo, sier at mellom en tredel og halvparten av dem han behandler har hatt regulering som barn.

– De som har hatt tannregulering er litt mer bevisste på hvordan tennene ser ut, sier han.

Däröste underviser om Invisalign til andre tannleger.

Han er også stor på Instagram, med over 3700 følgere. Der reklamerer han både for usynlige tannreguleringer og veneers. Noen ganger samarbeider han med influensere.

Tannlege Sebastian Däröste behandler en pasient.

Sebastian Däröste bruker Instagram aktivt for å reklamere for behandlingene sine.

Foto: Lara Schmitt

Hvite tenner er kanskje ikke så viktig å ha, men rette tenner er det til en viss grad. Har du tenner som står supertrangt, har du mest sannsynlig noe å vinne fordi du får mindre slitasje, færre hull og mindre tannstein da vedlikehold av rette tenner ofte er enklere.

Däröste mener norske tannleger må være mer frampå og tilby det folk vil ha.

– Hvis man sier «nei, det trenger du ikke, det er ingen vits, ikke gjør det», har man ikke hørt på pasienten. Da finnes risikoen for at pasienten tar en dårlig beslutning – fordi de har for lite informasjon om hva som er trygt – og for eksempel tar flyet utenlands.

Sebastian Däröste sitter foran en laptop. På skjermen ser vi bilde av en tanngard.

Mange av de som kommer til Sebastian Däröste for å få usynlig tannregulering har hatt tannregulering som barn.

Foto: Xin Li / NRK

Moralsk kompass

Flere norske influensere har vist hvordan de reiser til for eksempel Tyrkia for å slipe ned tennene og sette på kroner eller skallfasetter. Målet er å få kritthvite og rette tenner. Däröste tror en del lar seg påvirke.

Derfor synes jeg ofte at tannleger her bør innse at det er blitt slik i dag, og at vi har muligheten her i Norge til å tilby en minimalt inngripende, trygg behandling for dem som ønsker det.

For og etterbilde av voksen person som har hatt tannregulering.

Før- og etterbilde av pasient som har fått usynlig tannregulering.

Foto: Sebastian Däröste
For og etterbilde av voksen person som har hatt tannregulering.

Før- og etterbilde av pasient som har fått usynlig tannregulering, komposittfasetter og implantat.

Foto: Sebastian Däröste
For og etterbilde av voksen person som har hatt tannregulering.

Før- og etterbilde av pasient som har fått usynlig tannregulering og komposittfasetter.

Foto: Sebastian Däröste
For og etterbilde av voksen person som har hatt tannregulering.

Før- og etterbilde av pasient som har fått porselensfasetter.

Foto: Sebastian Däröste

Heming Olsen-Bergem er president i Den norske tannlegeforening.

Jeg er ikke enig. Det (Däröste sier) går ut fra en etisk rettesnor hvor det er bedre å tilby det selv enn at de drar et annet sted og får det dårligere. Jeg mener at det moralske kompasset må være riktig. Vi må si at vi ikke vil bidra til det økte kroppspresset.

Tannlegepresidenten mener det å reklamere for denne typen behandlinger er å gå over grensen for hva som er greit.

Regulering for livet

Etter at du er ferdig med prosessen om å flytte tennene med usynlig tannregulering, forteller Däröste at du står overfor et livslangt prosjekt om å holde tennene på plass. Blant annet anbefaler han pasientene sine å sove med en gjennomsiktig plastskinne hver natt resten av livet.

Sebastian Däröste holder en tannskinne i den ene hånda og en modell av en tanngard i den andre. Han holder dette frem mot kamera, og er selv i ufokus i bakgrunnen.

Sebastian Däröste har selv justert tennene sine med usynlig tannregulering.

Foto: Xin Li / NRK

De som i tillegg får satt på skallfasetter, må belage seg på enda mer vedlikehold. Skallfasetter har nemlig kortere levetid, forklarer Däröste.

Fasetter laget av kompositt skal ifølge ham vare i tre til sju år, mens fasetter av porselen skal vare i 10 til 15 år.

Tannlegen må være veldig transparent med hva som faktisk kreves her. Ingenting varer evig. Det beste er om man kan komme i mål helt med sine egne tenner, sier Däröste.

Folkeopplysningen tar for seg temaet tannhelse: