NRK Meny
Normal

Sykdommen som plager flest og koster mest

Ryggvondt ligger nå på topp fem over verdens mest alvorlige sykdommer som påvirker folks hverdag.

rygglidelse

I Norge er ryggplager den enkeltlidelsen som plager flest og koster mest i Norge, opplyser ryggspesialist Even Lærum.

Foto: Colourbox

Ryggvondt er nå blitt en av de fem mest alvorlige sykdommene internasjonalt, rapporterer Syddansk Universitet.

Ryggplager er en sykdom som vi vet altfor lite om, mener Jan Hartvigsen, professor i Klinisk biomekanikk ved Syddansk Universitet.

– Vi har for lite kunnskap om hvor smertene kommer fra. Altså om de kommer fra knoklene, leddene, musklene eller fra flere forskjellige steder i en kombinasjon.

Det sier han til det danske nyhetsbyrået DR.

Fra 105. plass til topp fem

Sammen med 200 av verdens beste forskere arrangerer Hartvigsen og Syddansk Universitet i disse dager en konferanse som skal diskutere ryggproblematikken og forskningen på feltet.

– For ti år siden lå ryggplager på en 105. plass på listen over sykdommer som hadde størst innflytelse på folks hverdag. I dag ligger den på topp fem. Så vi er nødt til å gjøre noe og angripe forskningen på en helt annen måte, mener Hartvigsen.

Konferansen har derfor invitert en stor gruppe unge forskere og doktorgradsstudenter fra forskjellige land til å komme med forslag til hvordan man kan tenke innovativt og skape utradisjonell forskning knyttet til ryggplager.

En del av problemet er ifølge Hartvigsen at den nye forskningen ikke når ut og blir omsatt til praksis av fysioterapeuter, leger og kiropraktorer slik at ryggpasienter kan få nytte av den.

– Mange ryggbehandlere er forankret i tradisjon og ikke i forskning. Så et viktig mål er å undersøke hvordan forskningen vår kan bli hørt og brukt, opplyser Hartvigsen.

Den største enkeltårsak til sykefravær og uføretrygd

I den norske befolkning rapporterer cirka 80 prosent at de har hatt plager fra muskel- og skjelettsystemet siste måned, hvor nakke- og rygglidelser utgjør den største gruppen, ifølge en rapport fra FORMI.

I 2009 var muskel- og skjelettplager, inklusiv vondt i ryggen den klart største enkeltårsak til både sykefravær og uføretrygd i Norge.

Minst 41 prosent av sykefraværet og 36 prosent av andelen nye uførepensjonister var knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelett, hvor plager fra nakke og rygg er den største gruppen.

Ifølge Lege og ryggspesialist Even Lærum finnes det lite dokumentasjon på at man kan forebygge ryggproblemer første gang i livet, men det er dokumentert at veiledet trening og fysisk aktivitet over tid forebygger tilbakefall.

– Ryggvondt kan ha mange årsaker. Arv er en viktig faktor. Det kan også være knyttet til jobb med ubehagelig stress, både fysisk og psykisk, eller det kan skyldes for lite fysisk aktivitet, sier Lærum.

– Feil at vond rygg bør være i ro

Overlege ved Sykehuset Levanger, Helge Hartmann, fortalte til NRK.no for en tid tilbake at mange som er sykemeldt kvier seg for å gå ut. Hvis man er sykemeldt, tenker mange at man helst skal ligge til sengs og være i ro.

– De isolerer seg, blir inaktive og dette er helsemessig svært uheldig, sa Hartmann til NRK.no.

Ryggspesialist Helge Hartmann oppfordrer ryggpasienter til aktivitet.

Ryggspesialist Helge Hartmann oppfordrer ryggpasienter til aktivitet.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Man kommer langt ved å avlive godt etablerte myter, mener ryggspesialisten. Han mener det er feil at en vond rygg bør være i ro.

– Det handler om å tørre å bevege seg tross smerte. Vi legger vekt på å fortsette de vanlige hverdagsaktivitetene, å bøye seg, å bevege seg på en vanlig måte, sa Hartmann.

Ryggspesialisten mener at det ofte er unødvendig å oppsøke fysioterapeut eller treningssenter.

– Hvis vi gjør det som kroppen trenger i det daglige selv, får vi den treningen vi behøver, fortalte han til NRK.no.

Store helseutgifter

I tillegg til smerter, redusert arbeidskapasitet og livskvalitet hos den enkelte, fører ryggplager også til store samfunnsøkonomiske kostnader.

I 2002 var de samlede utgiftene til muskel- og skjelettlidelser vurdert å ligge mellom 37 og 44 milliarder kroner og var dermed den klart største gruppen av lidelser og sykdommer, og som plager flest og koster mest, ifølge rapporten,

Even Lærum

Ryggspesialist Even Lærum forteller at de samlede utgiftene til muskel- og skjelettlidelser har økt de siste årene.

Foto: Hans Otto Engevold

Lege og ryggspesialist Even Lærum holder nå på med en ny rapport om de årlige kostnadene muskel- og skjelettlidelser påfører samfunnet.

– Ryggplager er fortsatt den enkeltlidelsen som plager flest og koster mest i Norge, og i den nye rapporten finner vi et betydelig høyere tall en i 2002, sier han.

Han mener likevel det er for tidlig å komme med noen konkrete tall på dette tidspunktet.

– En viktig årsak til økningen, er at utgiftene er beregnet på en mer nøyaktig måte og ikke er et grovt anslag, sier han.

Kostnadene omfatter både trygd, arbeidsliv, og helsetjenester. Det siste er behandling i sykehus hos fastlege, fysioterapeuter, kiropraktorer medisiner og røntgen.

Nedgang i sykemeldinger de siste årene

Lærum forteller at de rapporterte plagene bare har økt med noen få prosent fra 2002, og at de derfor ikke er en viktig del av forklaringen til økningen.

– Det er også blitt færre sykemeldinger knyttet til muskel og skjelett i tidsrommet frem til 2010. I særlig grad har det vært tydelig for trygdeutgiftene knyttet til ryggplager, som har gått ned med 20 prosent, sier han.

Han tror i likhet med ryggspesialist Helge Hartmann at bevegelse er viktig for å komme raskt tilbake og hindre sykefravær.

– Vi tror en viktig årsak til nedgangen i trygdeutgiftene kan være budskapene fra fagfolk og behandlere om at ryggen er skapt for bevegelse og aktivitet. Det er viktig å gjenoppta normal aktivitet når ryggen er klar for det og dra tilbake til jobb, sier han.


TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.