En kvadratmeter kuskinn gir den norske bonden rundt 100 kroner. Og den samme mengden skinn kan ende opp som tre designervesker verdt minst 27.000 norske kroner. Men hvordan kan prisen gå fra 100 til 27.000 kroner?
Forbrukerinspektørene (FBI) ville se hvor huden til norske kyr havner, og hva den blir til. NRK-programmet fulgte derfor et parti dyrehuder til Firenze i Italia, gjennom hele prosessen til å bli ferdige vesker. FBI-programleder Marit Evertsen Grimstad synes det er fascinerende at en skinnlapp kan øke så mye i pris.
– Jeg har aldri kjøpt eller eid en luksusveske, så dette var en helt fremmed verden for meg, sier Grimstad til NRK.no, og legger til:
– Det var utrolig spennende å følge skinnet fra Norge til Italia, og se hvor møkkete, grisete og langvarig prosessen er før skinnet er ferdig. Her var det lite som minnet om luksus.
- Les også at luksus har blitt allemannseie
Norsk kuskinn går til utlandet
Ifølge Lars Christen Dørum går rundt ti prosent av alle verdens dyrehuder til luksusmarkedet. Han er leder for Norilias hudavdeling i Skjeberg i Østfold, der en stor del av norske dyrehuder er innom før de selges videre.
– Tallet for norske huder er 50 prosent. Norge har rett og slett verdens beste huder, sier Dørum til FBI.
Etter rensing og salting i hudanlegget, selges kvadratmeteren med skinn videre for 150 til 200 kroner. Kundene er store og små garverier i land som Italia, Frankrike og Belgia. I disse garveriene omskapes den rå dyrehuden til ferdig lær som fabrikkene kan bruke til veskeproduksjon.
- Les også: – Ikke sett veska her
Behandler dyra godt
Dørum peker på flere årsaker til at kvaliteten på de norske hudene er bedre enn mange andre steder i verden. Det er også mye av grunnen til at de er mye brukt til produksjon av merkevesker.
– Dyras helse er det viktigste, og norske bønder behandler dyra godt. De er mye ute, og det er mindre sykdom. I tillegg er vi lite plaget med lus, lopper og andre skadedyr som lager sår og arr i dyras hud, sier han og legger til:
– Dessuten er det forbudt i Norge å bruke piggtråd i utmark fordi dyra kan ripe seg opp.
FBI-programleder Marit synes det var overraskende å se hvor perfekt skinnet måtte være for å nå opp i luksusmarkedet.
– En liten rift eller et lusebitt er nok til at skinnet ikke kan brukes. Da skjønner jeg at mye av forklaringen på den gode kvaliteten, er at det ikke brukes piggtråd i Norge, sier hun.
Fra Norge til Italia
Partiet med huder som FBI fulgte, gikk til garveriet Tempesti utenfor Firenze. Etter to til tre ukers behandling der, selges en kvadratmeter ferdig skinn videre til veskefabrikkene for mellom 400 og 500 kroner. Med andre ord har prisen allerede blitt femdoblet.
Videre tok FBI turen til veskefabrikken SAPAF, som er en av dem som kjøper norske skinn fra Tempesti. Fabrikken produserer for de mest kjente motemerkene, og har rundt 30 arbeidere som tjener omtrent 350.000 kroner i året. Det er over snittlønnen i Italia, og prisen for en ferdig veske blir dermed høy allerede når den leveres fra fabrikken.
– En veske vil typisk ligge på rundt 3.000 kroner når den selges fra fabrikken, sier SAPAFs innehaver Leonardo Calistri til FBI.
Med utgangspunkt i at det kan lages tre vesker av en kvadratmeter skinn, vil skinnbiten bonden i Norge fikk 100 kroner for, nå være oppe i 9.000 kroner.
- Les at vesketrend kan gi helsetrøbbel
- Les også at skolesekken taper mot designervesker
Til slutt: Designerveske
Det virkelig store prispåslaget kommer imidlertid hos motehusene. Her er det trender, etterspørsel og tilgjengelighet som bestemmer. Og for de mest eksklusive veskene er det nesten ingen grenser for hvor høy prisen kan bli.
– En veske vil normalt koste tre ganger så mye eller mer i butikken, enn det den selges for fra fabrikken vår, sier Calistri.
Dermed vil tre ferdige vesker ha en verdi på 27.000 kroner eller mer, når du finner dem i butikkhyllene.
- Se NRK Forbrukerinspektørene onsdager klokken 19.45 på NRK 1 og i vår NETT-TV.