Gucci-luksus som «allemannseie»

Torsdag åpnet motehuset Gucci sin første butikk i Norge. Over 340 kvadratmeter og to etasjer, et steinkast unna Karl Johan, skal de konkurrere om pengesterke nordmenn med de allerede etablerte motehusene Mulberry, Louis Vuitton og Hermès. Senere i høst får de også selskap av Bottega Veneta og Marc by Marc Jacobs.

Les også: Vesketrend kan gi helsetrøbbel

På få år har nordmenn gått fra å være et beskjedent og jordnært folkeslag til å foretrekke mer og mer luksus, både på reise og i materielle goder. For luksusmerkene er ikke lenger bare leketøy for de rike, nå tar både middelklasse-Kari og middelklasse-Ola seg råd til 10 000-kroners Mulberry-vesker og Gucci-sko.

Interessen har skutt i været

– Mange har råd til Mulberry og Gucci hvis de ønsker å prioritere dette. Samtidig er det ofte veldig viktig for mange å forsvare kjøpet med at «denne vesken varer lenge». Og det gjør den jo, forteller trendforsker Gunn-Helen Øye i Eye;watch til NRK.no.

Hun har selv en mastergrad i luxury management fra Firenze, og forteller at det for bare fem år siden var svært liten kunnskap og interesse for luksusmerker i det norske samfunnet.

– I arbeidet med masteren gjennomførte jeg i 2008 en markedsundersøkelse, som viste at nordmenn hadde svært liten kunnskap om luksusmerker. For at det skal være et marked for produktene er jo regel nummer én at folk kjenner til disse, påpeker Øye.

Les også: – Det er tydeligvis mye penger mellom hendene på enkelte ennå

Hun mener at nordmenns nyvunne luksuskunnskap har kommet gjennom reiser, blader og media de siste årene. I tillegg til diskusjoner rundt kvalitet versus kvantitet.

God økonomi

Ifølge forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea, har nordmenn mer penger mellom hendene nå enn noen gang tidligere.

– Pengene har hopet seg opp på mange norske kontoer over flere år på grunn av den lave renten og flere gode lønnsoppgjør. Vi er nå et veldig kjøpesterkt publikum, uttaler Warloe til NRK.no.

Les også: Londons skjulte shoppingperle

Til tross for dette har ikke nordmenn vist tegn til kjøpefest – tall fra 2012 viser en laber utvikling i detaljhandelen.

– En forklaring kan være at vi velger å kjøpe færre og bedre produkter. Kanskje har mange blitt mettet av ofte å måtte fornye plagg fra lavpriskjedene, gjetter forbrukerøkonomen.

Luksus ryker først

Ifølge Dagens Næringsliv viser tall fra Brønnøysundregisteret at Louis Vuitton-butikken i Oslo omsatte for 65,7 millioner kroner i fjor, nesten ti millioner mer enn i 2011. Mulberry hadde på sin side en omsetning på 32 millioner kroner i 2011, en økning på 66 prosent fra året før.

– Foreløpig er det nok ingen grunn til å bekymre seg for at nordmenn skal velte seg i luksus. Det gjenstår å se hvordan markedet utvikler seg når flere luksusmerker etablerer seg i Norge og gjør at konkurransen blir større, påpeker Christine Warloe.

Les også: Karl Lagerfeld: – Luksus får verden til å gå rundt

– Hittil har butikkene hatt veldig liten konkurranse hvis man ser på antallet luksusaktører per innbygger i forhold til i andre land.

Warloe minner også om at det er luksusen som kuttes ut først i økonomiske nedgangstider.

– Det er en veldig konjunkturutsatt bransje, der det er gode forhold akkurat nå.

Artikkelen fortsetter under bildet

Luksusdyr?

Det riktignok ikke bare krokodilleskinnsvesker og hestebissel-inspirerte veskelenker vi bruker pengene våre på i disse dager. I tillegg til at flere reiseoperatører tidligere har meldt om at nordmenn ønsker stadig mer luksus på ferie, forteller elektronikkbransjen til Dagens IT at vi kjøper færre TV-er og mobiltelefoner enn før. Men vi kjøper mye dyrere produkter.

Les også: Vi legger igjen feriepengene utenlands

Imidlertid vil nok mange finne det lettere å forsvare kjøp av en familie-TV til 20 000 kroner eller en smarttelefon med mange bruksmuligheter til 6000 kroner, enn en Gucci konvolutt-veske til 7000 kroner, som bare passer til spesielle anledninger.

– Du kjøper en ting for å vise den frem for deg selv og dine egne verdier. I tillegg sender du et signal til den gruppen du vil tilhøre, og et signal til de som er utenfor gruppen, men likevel forstår koden, forklarer trendforsker Gunn-Helen Øye om hvorfor designervarer er så sterke statussymboler.

Samtidig går det også et klasseskille innenfor luksusbransjen. Mens mange nå kan ha råd til Mulberry og Gucci, er fortsatt merker som Chanel og Hermès forbeholdt de få.

– Det er nok ikke mange i Norge som har råd til en Hermès-veske til 800 000 kroner, påpeker Øye.

Hun legger til at det ofte også er forskjell på «gamle» og «nye» penger når det gjelder hvilke luksusmerker man foretrekker.

Trend = virus?

En «massklusivitet» er imidlertid ikke alltid like ønskelig eller lønnsomt for de eksklusive merkene. Det merket blant annet Burberry, da de plutselig ble svært populære blant gjengmedlemmer. Klesmerket Lacoste var også svært lite fornøyde med at massemorderen Anders Behring Breivik alltid lot seg avbilde i Lacoste-genser i rettsmøter.

– Vi sammenligner oss med de andre som bruker det samme merket. Når dette merket får uønskede assosiasjoner, hopper vi videre til det neste, forklarer trendforskeren.

Les også: Slik flyr du business for småpenger

Den amerikanske journalisten og forfatteren Malcolm Gladwell skriver i boken «The tipping point» at trender er som virus i et klasserom. Én hoster, og så sprer det seg videre.

Hva mener du? Er luksusprodukter «harry», «kvalmt» eller verdt pengene? Si din mening her!