Ingrid (29) leier ut kjoler på nett – tjente 1000 kroner på to kvelder

– Det ble tusen kroner totalt, så det er jo veldig ålreit, sier 29 år gamle Ingrid Bjugan Halvorsen.

Da hun ble tobarnsmamma for et par måneder siden, så hun at det ble vanskelig å bruke de fine klærne sine.

Istedenfor å la kjolene henge i skapet, gjorde hun noe annet enn å selge.

– Jeg så at det var kjempemange som leide ut. Da ble jeg litt inspirert til å gjøre det samme selv.

I desember startet hun med utleie. To ganger leide hun ut kjoler, og hun tok 500 kroner for én kveld per kjole.

• Fikk du med deg denne saken om Guro (12) som sydde puter av bestemors gamle gardiner?

Stor interesse

Hun mener at prisen på 500 kroner for en kveld og 650 for en helg, ikke er urimelig.

Spesielt med tanke på at noen av kjolene, ifølge henne, har en verdi på nesten 7.000 kroner.

– Det er jo en liten sikkerhet på at de som låner kjolen, også har råd til å erstatte det hvis det skulle skje noe.

Halvorsen opplever stor interesse fra flere folk i landet. Hun tror også at hun vil fortsette med utleie.

– Så lenge det ikke blir brukt, er det jo bare gøy at det er noen andre som kan få nytte av de.

Flere ønsker å leie penklær

Tallene på leie av klær på Finn er små, men det har vært en gradvis økning, forteller bruktekspert Kathrine Opshaug Bakke i FINN.

– Det viser en liten tendens til at det er litt flere som søker etter leie.

Populære ting å leie er vanligvis tilhenger, båthenger eller barneseter, sier hun.

Den digitale plattformen Vibrent har leid ut klær siden 2016.

Daglig leder, Kristin Vaag, sier de har opplevd en økning på cirka 10 prosent hver måned.

– Vi har gått fra å ha klær til bare spesielle anledninger, til å også ha hverdagsklær som man kan abonnere på, gjennom et medlemskap hos oss.

Vaag sier de har over 60.000 brukere og rundt tusen månedlige abonnenter. Plaggene blir sendt til rens etter de er brukt.

De tar også rundt 500 kroner per plagg man leier ut.

– Det føles kanskje uvant å betale så mye penger for noe du ikke får beholde, men vi vet at mange plagg bare blir hengene i skapet, så det er absolutt penger å spare på å leie.

Forbrukerrådet: – Ikke så trygt som det burde

Men Forbrukerrådet advarer mot aktører med forbrukerfiendtlige avtalevilkår.

– I dag er det ikke så trygt som det burde være å leie ting, og vi synes det er veldig synd, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Undersøkelsen Forbrukerrådet har gjort, viser at forbrukerbeskyttelsen i leiemarkedet er bekymringsfullt dårlig.

– Vi vil jo gjerne at folk skal leie mer og kjøpe mindre, sier han.

Avtalevilkårene er de som avgjør hvilke rettigheter du har.

For eksempel, hva skjer hvis det du leier blir ødelagt? Da risikerer man å ikke få pengene tilbake eller et erstatningsprodukt.

– Hele risikoen ligger rett og slett på deg, og det blir litt som å kaste terningen.

Ønsker egen lov

I dag er reglene bygget på at en avtale skal holdes.

– For leie av ting så må du bruke regler som ikke er skrevet ned, og det gir hverken konkrete spilleregler for kjøper og utleier, eller den forutsigbarheten forbrukerne trenger.

Det finnes noen små sikkerhetsventiler i regelverket som gjør at de absolutt mest urimelige avtalene kan settes til side, sier Iversen.

– Men det skal veldig mye til, og det finnes åpenbart veldig mange avtaler som bare er dårlige og lite forbrukervennlige, men som ikke er så ille at de er urimelige.

Forbrukerrådet ønsker en lov, siden det ikke finnes en egen lov som regulerer leie av ting.

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvar for å eventuelt lage en ny lov.

Senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand forteller på vegne av departementet i en e-post at det er bare delvis riktig at det ikke er noen lov som beskytter forbrukere ved leie.

Hun skriver at norsk rett har sedvanerettslige regler som kan bruker på leieavtaler i forbrukerforhold.

– Vi er selvfølgelig enige med justisdepartementet i at det finnes noen rettslige grunnprinsipper også når du leier ting. Men vi kan ikke forvente at folk leser lovverket før de kjøper noe, og langt mindre setter seg inn i prinsipper som ikke engang er lovfestet før de leier noe, svarer Iversen.

Men departementet kan ikke kommentere på konkrete avtalevilkår for leie av produkter.

– Vi må understreke at situasjonen er en helt annen dersom en forbruker leier til en annen forbruker. Det gjelder fremdeles sedvanerettslig kontraktsrett, men det vil i større grad være adgang til å fravike ellers gjeldende rettsregler ved avtale.

• Klesbransjen er en av verdens største klima- og miljøsyndere, ifølge tall fra Verdensbanken i 2022.

Tror en lov kan være bra

Vibrent er en av de som ble nevnt av Forbrukerrådet i juni i fjor som ikke hadde gode nok avtalevilkår.

Kristin Vaag sier de ble oppmerksom på at de ikke hadde skrevet klart nok hva kunden hadde krav på, og at de har endret på det nå.

– Om det kommer en sånn lov, så er det jo bare kjempebra for oss. For da kan det kanskje føre til at flere har lyst til å teste leie, sier Vaag.