Magemålet kan avsløre kondisen din

Hopp til innhold

Tidligere studier har sett på hvor stor risiko personer med stort midjemål har å si for forventet levealder. Nå har norske forskere fra Universitetet i Stavanger, Norges idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus studert sammenhengen mellom mageomkrets og kondisjon.

Studien viste at små variasjoner i mageomkrets gir store forskjeller i kondisjon. Én centimeters økning i mageomkrets reduserer kondisjonen tilsvarende ett års aldring for kvinner og et og et halvt års aldring for menn. Stor mageomkrets kan gi en 20-åring kondisjon som en 60-åring, skriver forskning.no i sin omtale av studien.

Du trenger ikke løpe - gå deg i toppform

– Som å bære en tung ryggsekk

Det er definert grenseverdier for når midjemålet vil gi økt risiko for sykdom og for tidlig død.

– Vi var nysgjerrig på om disse grenseverdiene kunne gjenspeile forskjeller i kondisjonen, sier Sindre M. Dyrstad, professor idrettsfag ved Universitetet i Stavanger til NRK.

Studien ble utført i en stor norsk befolkningsgruppe og viste altså at magemål og kondis henger sammen.

– En opplagt årsak til at midjemålet henger sammen med kroppsvekt. Dersom kroppsvekten blir høy, reduseres kondisjonen, sier han.

Han forteller at kondisen i mange tilfeller går opp, når magemålet går ned.

– Du kan sammenligne det med å bære en tung ryggsekk. Du blir raskere utmattet med tung sekk. Om vekten i sekken reduseres, eller midjemålet minker, så vil du holde ut lenger.

Slik måler du livvidden

– Får ikke god kondis av å være tynn

Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, synes forskningsresultatene virker logiske.

– Det er ikke noe nytt at magemål og kondisjon henger sammen. Men husk at undersøkelsen er utført av et tverrsnitt av befolkningen. Da vil det ikke være absolutt, mener han.

Han tror ikke det alltid er en sammenheng mellom midjemål og kondisjon.

– Det er ikke nødvendigvis slik at de med stor mage har dårlig kondis og de tynne har god kondis. Du får heller ikke god kondis av å være tynn, påpeker han.

Dyrstad er enig i at slike resultater er ikke absolutte, selv om sammenhengen er sterk.

– Unntak finnes alltid, også i denne undersøkelsen. Men jo sterkere sammenheng en finner mellom to variabler, jo færre vil unntakene være, forteller professoren.

Linhaves råd for en sunn livsstil er å satse på hverdagsaktiviteter, i tillegg til et riktig kosthold. Anbefalingen er 30 minutter om dagen. Det beste er å endre livsstil over tid.

– Skal du komme i god form, er kondisen viktigst. Men begynn rolig, husk at litt aktivitet er mye bedre enn ingenting. Har du mulighet, kan du gå eller sykle i stedet for å ta bussen til jobb. Så kan du heller øke på etter hvert.

Helsedirektoratets anbefalinger

Regelmessig fysisk aktivitet og sunn hverdagsmat er viktig for god helse og vektregulering
Personer som er inaktive og i dårlig kondisjon bør øke fysiske aktivitetsnivået.
Ukentlige anbefalinger er minimum 150 minutter moderat eller 75 minutter med høy intensitet.
Aktivitet med høy intensitet som bedrer kondisjonen.
Det anbefales å trene styrke minst to dager i uken. Økt muskelmasse øker den gjennomsnittlige forbrenningen.
Ved overvekt og fedme er retningslinjene 60–90 minutter daglig moderat fysisk aktivitet for å vedlikeholde en vektreduksjon og begrense ny vektøkning etter behandling.
Forholdet mellom mage og hofte er en viktig indikator for hurtigscreening av fedme.
Når det kommer til trening, bør du starte forsiktig. Noen liker å systematisere med pulsklokke og skritteller, men dette passer ikke for alle. For noen kan terskelen bli for høy med slikt utstyr.
Prøv å få inn lett daglig aktivitet – og oppdag hva det gjør med kropp og sinn.
For mange vil det være enklere å flette inn små bolker med aktivitet hver dag enn å finne krefter til ei hard treningsøkt.
Ikke vær for ambisiøs i første omgang. Det viktigste er å starte, og målene kan justeres fortløpende.
Gjør en fast avtale med en venn – eller meld deg på en gruppe, for eksempel Tjukkasgjengen. Skal du trene alene bør du lage avtaler med deg selv.
Husk Dine30, en «samfunnsdugnad» for å mobilisere flest mulig til mer fysisk aktivitet.

Kilde: Jakob Lindhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og helsenorge.no

Forskning om midjemål og kondis

Dataene ble samlet inn i 2009 da den første kartleggingen av fysisk form i den norske befolkningen ble gjennomført.
Fordi andre funn fra denne studien ble prioritert, ble disse dataene ikke publisert før nå.
Det var første gang en så stor gruppe fra ulike deler av Norge ble testet på denne måten, og vi ønsket å studere sammenhengen mellom midjemål og kondisjon.
Totalt 722 personer, 373 menn og 349 kvinner deltok i studien.
Deltagerne var i alderen 20 til 85 år, og ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. De var fra ulike deler av Norge og de ble testet ni forskjellige steder i Norge.
De gjennomførte en belastningstest hvor kroppens maksimale oksygenopptak, som er et mål på kondisjonen, ble testet.
Deltagerne ble veid og målt før de fikk testet kondisjonen på tredemølle og med oksygenanalysator.
For å studere aktivitetsnivået til den enkelte gikk deltakerne med en aktivitetsmåler, en avansert skritteller, i én uke.
Studien viste at små variasjoner i mageomkrets gir store forskjeller i kondisjon.
Én centimeters økning i mageomkrets reduserer kondisjonen tilsvarende ett års aldring for kvinner og et og et halvt års aldring for menn.
Økt midjemål utover de etablerte grenseverdiene (kvinner midjemål over 88 cm, og menn midjemål over 102 cm), øker risikoen for sykdom og for tidlig død.
God kondisjon gir en rekke positive helseeffekter, og risiko for sykdom og tidlig død øker betraktelig for de med et lavt oksygenopptak.
Stor mageomkrets er spesielt skadelig siden magefett frigjøres lettere og gir mer av det usunne fettet i blodet. Dette gir lettere åreforkalkning og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
At menn sliter mer med midjemålet enn kvinner skyldes at menn i større grad legger på seg rundt magen mens kvinner har mer fettceller på rumpe og lår hvor fettcellene er mer stabile og ikke like helseskadelig.