Tidligere studier har sett på hvor stor risiko personer med stort midjemål har å si for forventet levealder. Nå har norske forskere fra Universitetet i Stavanger, Norges idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus studert sammenhengen mellom mageomkrets og kondisjon.
Studien viste at små variasjoner i mageomkrets gir store forskjeller i kondisjon. Én centimeters økning i mageomkrets reduserer kondisjonen tilsvarende ett års aldring for kvinner og et og et halvt års aldring for menn. Stor mageomkrets kan gi en 20-åring kondisjon som en 60-åring, skriver forskning.no i sin omtale av studien.
– Som å bære en tung ryggsekk
Det er definert grenseverdier for når midjemålet vil gi økt risiko for sykdom og for tidlig død.
– Vi var nysgjerrig på om disse grenseverdiene kunne gjenspeile forskjeller i kondisjonen, sier Sindre M. Dyrstad, professor idrettsfag ved Universitetet i Stavanger til NRK.
Studien ble utført i en stor norsk befolkningsgruppe og viste altså at magemål og kondis henger sammen.
– En opplagt årsak til at midjemålet henger sammen med kroppsvekt. Dersom kroppsvekten blir høy, reduseres kondisjonen, sier han.
Han forteller at kondisen i mange tilfeller går opp, når magemålet går ned.
– Du kan sammenligne det med å bære en tung ryggsekk. Du blir raskere utmattet med tung sekk. Om vekten i sekken reduseres, eller midjemålet minker, så vil du holde ut lenger.
– Får ikke god kondis av å være tynn
Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, synes forskningsresultatene virker logiske.
– Det er ikke noe nytt at magemål og kondisjon henger sammen. Men husk at undersøkelsen er utført av et tverrsnitt av befolkningen. Da vil det ikke være absolutt, mener han.
Han tror ikke det alltid er en sammenheng mellom midjemål og kondisjon.
– Det er ikke nødvendigvis slik at de med stor mage har dårlig kondis og de tynne har god kondis. Du får heller ikke god kondis av å være tynn, påpeker han.
Dyrstad er enig i at slike resultater er ikke absolutte, selv om sammenhengen er sterk.
– Unntak finnes alltid, også i denne undersøkelsen. Men jo sterkere sammenheng en finner mellom to variabler, jo færre vil unntakene være, forteller professoren.
Linhaves råd for en sunn livsstil er å satse på hverdagsaktiviteter, i tillegg til et riktig kosthold. Anbefalingen er 30 minutter om dagen. Det beste er å endre livsstil over tid.
– Skal du komme i god form, er kondisen viktigst. Men begynn rolig, husk at litt aktivitet er mye bedre enn ingenting. Har du mulighet, kan du gå eller sykle i stedet for å ta bussen til jobb. Så kan du heller øke på etter hvert.