Noen utgir seg gjerne for noen andre enn de egentlig er. De ønsker å realisere sin drømmeverden om en bestemt yrkestilhørighet, f. eks. lege, advokat, prest eller politiker. Det er for å styrke sin selvfølelse at de leker og spiller roller, fordi det var en drøm engang.
Det sier psykiater Berthold Grünfeldt. Folk prøver å gå inn i en rolle de drømte om å bli da de var unge. Det er altså noen yrker som har høyere status enn andre. Det går av og til så langt at folk skaffer seg hvite frakker for å se ut som leger.
Men det er ingen som skaffer seg klær for å utgi seg for å være renholdere. Det hender også at folk har en utdannelse de har begynt på, men ikke fullført. Da vil de gjerne vise for omverden at de har denne utdanningen, og det gjør de med klær som gir status.
Når en ikke-utdannet lege fungerer i rollen som lege på et sykehus, er vedkommende ofte lærevillig, så vedkommende etter hvert kan gjøre en alminnelig god jobb, og det går forbausende bra. De unngår å eksponere seg for å avsløre at de ikke er utdannet. Og her er legeyrket populært.
Men hva er det som gjør at mennesker finner på slikt? Det er nok en sykelig trang at de utgir seg for å være noe annet enn de er. På andre felter kan de virke helt normale. Men det har nok hendt at det har gått galt. Det har til og med hendt at folk har utgitt seg for å være høytstående politikere, men da blir de avslørt, og det viser seg at de er psykisk syke, sier Berthold Grünfeldt.
For å kunne gjøre dette, må folk ha en viss sosial ufølsomhet for å kunne være i rollen. De har en uvirkelig fjern holdning. De lager seg en historie. Dette er forholdsvis normalt hos barn, men når voksne gjør det, blir det feil, sier psykiateren. Når livet blir for kjedelig, er det lett å ty til fantasiplanet og lage seg en historie.