Vi kvitter oss med enorme mengder plast. Faktisk kaster en gjennomsnittsfamilie rundt 17 kilo plast i året. Dette blir sendt ut av landet for resirkulering. Det store spørsmålet er da om det er noen miljøgevinst å gjenvinne all den plasten.
Familien Schoubye i Bærum skyller ketchupflasken før den blir kastet i plastinnsamlingen. Familiefar Hans Petter Schoubye er usikker på om det egentlig er noen vits.
– Jeg er skeptisk til å resirkulere plast fordi jeg ikke vet om det lønner seg for miljøregnskapet. Jeg har hørt at man frakter plast langt, sier Hans Petter Schoubye til NRK Forbrukerinspektørene.
Første stopp: Groruddalen
Familiefaren har helt rett i at det er en lang reise fra tom ketchupflaske til resirkulert plast.
Etter at renovasjonsbilen har plukket opp søppelet, blir ketchupflasken og det innsamlede plastavfallet levert til Norsk Gjenvinning i Groruddalen Miljøpark.
Der sorteres søppelet i store berg med plast, papir og annet avfall som skal gjenvinnes.
Når ketchupflasken er tom, begynner den lange ferden til Nederland, der den skal få nytt liv som blomsterpotte.
Foto: Kim Jansson / NRK- Se Forbrukerinspektørene på tv.nrk.no og onsdager klokken 19.45 på NRK1
Alt sendes ut av landet
Hos Norsk Gjenvinning pakkes plasten i store baller og lastes på trailere. En kort kjøretur unna ligger Alnabru godsterminal. Her lastes traileren over på godstog.
All plast som samles inn i Norge sendes ut av landet. Om lag 40 prosent sendes til Sverige, mens resten sendes til tre forskjellige anlegg i Tyskland.
Når plasten er samlet inn har Grønn Punkt Norge ansvaret for at den blir gjenvunnet. Kostnadene for gjenvinningen blir finansiert av produsenter som sender emballerte varer ut på markedet.
Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt.
Foto: Petter Nielsen / NRK– Norge har fremdeles ikke sorteringsanlegg som kan håndtere all plastemballasje fra husholdninger. Derfor sendes alt ut av Norge, forklarer kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i gjenvinningsselskapet Grønt Punkt.
Hver arbeidsdag sendes det av gårde seks trailerlass fullastet med plastavfall til gjenvinning.
Årlig kaster vi over 86.000 tonn plast i hjemmet, ifølge Grønn Punkt. Litt over 30.000 tonn av dette kildesorteres og havner til gjenvinning. Resten går til forbrenning, og blir til lys og varme.
20 prosent brennes
Ketchupflasken vi følger reiser med tog og trailer fra Oslo til fabrikken Dela, som ligger i Beckum i Tyskland. Dela tar imot om lag 50.000 tonn med plast fra hele Europa, og har maskiner som sorterer plasten automatisk etter plasttype.
Det finnes seks til syv forskjellige plastkvaliteter. For at den brukte plasten skal bli til noe nytt, må de ulike kvalitetene skilles fra hverandre.
Av plasten som sendes til gjenvinning er 80 prosent i såpass god kvalitet at den kan brukes på nytt. Resten forbrennes og energiuntnyttes.
Miljøgevinst
– Plast kan resirkuleres mange ganger. Forsøk har vist at mye av plasten som samles inn fra husholdninger i Norge kan gjenbrukes opp til ti ganger, forteller Ljøstad i Grønt Punkt.
At det er lurt å resirkulere plast blir bekreftet av forskningsleder Hanne Lerche Raadal ved Østfoldforskning AS.
Hanne Lerche Raadal, forskningsleder i Østfoldforskning AS
Foto: Petter Nielsen / NRK– For hver halve kilo plast som resirkuleres, så sparer du faktisk CO2 utslipp tilsvarende 1 kilo olje. Det er mye mer miljøeffektivt å produsere ny plast fra et resirkulert produkt istedenfor å produsere det fra et fossilt jomfruelig produkt som olje, sier Raadal.
- Putter du plastflaskene i peisen? Da bør du lese dette
Neste stopp: Nederland
Etter at plasten er sortert, er den blitt til en ettertraktet råvare, som kan brukes til å lage nye produkter.
Før den sorterte plasten blir til noe nytt, sendes den til Berlin for oppmaling. Deretter går den videre til Vroomshop i Nederland. Her ligger fabrikken AKG Polymers, som lager en rekke plastprodukter fra resirkulert plast.
Ketchupflasken Forbrukerinspektørene fulgte endte opp som blomsterpotte.
Miljøregnskapet
– Jeg kan skjønne at mange lurer på miljøregnskapet når plasten blir sendt helt til Tyskland og Nederland for resirkulering, sier forskningsleder Lerche Raadal.
Østfoldforskning har regnet på om resirkulering av plast lønner seg, til tross for at reisen er såpass lang. De har kommet fram til at miljøbelastningen ved den lange transporten er svært liten sammenlignet med miljøgevinsten ved å resirkulere plasten.
– Dette har vi forsket mye på og det er ingen tvil om at det lønner seg miljømessig å sende plasten på denne reisen for at den skal bli til et nytt produkt, sier forskningslederen.
