NRK Meny
Normal

Kan forutse dysleksi hos 5-åringer

– Det blir skoletapere av å vente og se, sier professor Turid Helland ved Universitetet i Bergen.

Barn med bok

Tegn på dysleksi er tydelige allerede før skolestart.

Foto: Colourbox

Artikkelen er flere år gammel.

Turid Helland

Professor Turid Helland mener dyslektikere må få hjelp tidligere.

Foto: Walter N. Wehus / UiB

Tegn på dysleksi er tydelige allerede før barna har lært å lese og skrive.

Ved hjelp av et enkelt spørreskjema til foreldre og førskolelærere, kan man avdekke risiko allerede i barnehagen, viser en ny studie fra Universitetet i Bergen.

– Av et utvalg på 105 barn fra hele Vestlandet, har vi fulgt en risikogruppe og en kontrollgruppe fra de var 5 til 12 år, forteller hovedforfatter av studien Turid Helland til NRK.no.

– De som viste seg å ha dysleksi som 12-åringer, var i all hovedsak blant de vi plasserte i risikogruppa som 5-åringer, slår hun fast.

Viktig å begynne tidlig

Helland mener det gjør stor forskjell for dyslektiske barn at de får oppfølging allerede fra skolestart.

– Vi ga risikogruppa spesifikk trening fra førskolen til de begynte i 2. klasse, lenge før de fikk noen diagnose. I tester skåret gruppa relativt bra helt til 2.-3. klasse, før vi begynte å se større forskjeller, forteller hun.

Det er automatiseringen av lesingen som er spesielt vanskelig for dyslektikere. Men tidlig trening og stimulering av de riktige nettverkene i hjernen kan redusere problemene.

– Med tidlig innsats slipper vi en del skoletapere og atferdsproblemer som følge av dårlig selvfølelse og mestring, mener Helland.

Flere tegn å se etter

Umiddelbart virker det vanskelig å avdekke dysleksi uten at barnet har begynt på skolen. Men summen av flere tegn hos barnet kan ifølge studien gi et godt varsel.

– Typiske tegn er at det er flere i familien som har dysleksi og at barnet er seint eller avvikende i språkutviklingen. Da snakker vi ikke om talefeil, som ofte er enkle å rette på, men om språkforståelse, understreker Helland.

– Dessuten ser vi på generell helse, syn og hørsel, motorisk utvikling og aktivitet. Og vi spør om det er noe ved barnet som de har lurt på om de bør melde fra om, forteller hun videre.

Det er summen av flere faktorer som plasserer barnet i risikogruppen. Og selv da trenger ikke barnet utvikle dysleksi. Men poenget er å fange opp de som har høyere risiko for å få det.

– Venter for lenge

Turid Helland er bekymret for at mange norske barn først får avdekket dysleksi etter flere år i skolesystemet.

– I Finland bruker de mye ressurser på ekstraundervisning de første årene, og der synker behovet fram mot ungdomsskolen. I Norge er det motsatt. Vi setter inn lite ressurser tidlig, og behovet blir bare større og større jo eldre de blir, kommenterer hun.

Hun presiserer at det er stor forskjell mellom skoler, kommuner og lærere.

– Men vi venter og ser i altfor stor grad, og det går ikke så bra. Jeg håper skjemaet vårt etter hvert kan brukes aktivt til å komme tidlig inn og gjøre en forskjell for de barna som kommer til å slite på skolen, sier hun.

Studien er publisert i tidsskriftet Dyslexia.

.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.