Ved hjelp av teknikken PhotoReading, eller fotolesing, mener Thomas Moy han kan lære deg å lese langt raskere enn du kan i dag. Moy, som selv har dysleksi, mener dessuten metoden fungerer for dyslektikere.
Moy har deltatt i programmet Skaperen på TV2 og tilbyr nå kurs i hurtiglesing. Han har vunnet flere priser, blant annet
, for prosjektet sitt.- LES:
Han mener du kan lære deg å lese 25.000 ord i minuttet, og at et 20 timer langt kurs kan gjøre deg i stand til å lese ti ganger fortere.
– Nå er alt litt klarere
– Det gir sinnsyke resultater, sier han.
På kurset NRK besøkte var det fem påmeldte. To hadde dysleksi. En av dem, Andrea Bertelsen, har diagnosen sterk dysleksi.
På kursets andre dag var hun fornøyd.
– I går var jeg forvirret, jeg kunne nesten ingen ting, forsto nesten ingen ting. Nå har alt blitt litt klarere, og jeg blir nesten oppslukt i setningene, sier Bertelsen, og forklarer at hun fikk med seg mer av teksten etter kurset.
– Det høres utrolig ut
Solveig Lyster, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, er svært skeptisk.
– Jeg er skeptisk til private aktører i den forstand at man aldri vet hvor seriøse de er. Innimellom kan det jo helt sikkert være metoder som har gode elementer i seg. Men det det er snakk om her, som en skal få til i løpet av 20 timer, høres bare så utrolig ut, sier hun.
– Kennedy leste opptil 600 ord i minuttet. Men det er ingen ting i forhold til 25.000 ord i minuttet, som det her snakkes om. Nei, det tror jeg ikke på, sier hun, og stoler heller ikke fullt ut på kursdeltakernes tilbakemeldinger.
– At de som har vært der opplever å lykkes, skal en ta alvorlig. Men det er klart at når du betaler 5000 kroner for et kurs, er du kjempemotivert, minner hun om.
– Ikke noe hokus pokus
Lyster reagerer også på at det ikke blir gjort konkrete tester av kursdeltakerne.
– Jeg tror det ikke fullt ut før jeg har sett tester som viser leseferdigheten før og etter kurset, sier hun.
Moy lar seg ikke skremme av professoren.
– Det er holdning folk har. De synes det er for godt til å være sant. Men det er ikke noe hokus pokus med dette, fastholder han.
– Jeg har ikke behov for å overbevise professorer med noen undersøkelse. Jeg hører på dem som gir meg tilbakemelding. Hvor positive de er, og hvordan de sier dette har forandret livet deres, legger han til.