Skal studere dysleksi hos 1-åringer

Internasjonal forskning viser unger som står i fare for å få lese- og skrivevanskerkan pekes ut tidlig i barndommen.

Førsteamanuensis Trude Nergård Nilssen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø skal lede en studie på norske barn, som skal foregå i Tromsø.

• Les også: – Barn som er født én uke for tidlig risikerer helseskader

– Jeg har sett at unger med dysleksi gjerne har ulike former for språkvansker allerede i førskolealder, sier hun.

Mer informasjon om studien finner du her: Dysleksistudien i Tromsø

Kan få hjelp tidligere

Nergård Nilssen håper at forskningen deres kan bidra til at barn får en tidlig oppfølging for sine språkproblemer – allerede i barnehagen.

– Hvis vi klarer å fange opp dysleksi tidlig kan barna få hjelp før, og dermed bedres forutsetningen for å lære å lese og skrive.

• Les også: Lettleste bøker skal øke leselysten

I Finland har de kartlagt ungene som starter på skolen slik at de får lesehjelp ved skolestart.

– I Norge får ikke barna hjelp før i fjerde eller femte klasse. Det er altfor sent. Barna har da gjennomgått mange nederlag, de har blitt oppgitt og skolelei, konstaterer Nergård Nilssen.

Har for lite kunnskap

Barna som er med i undersøkelsen vil bli fulgt en til to ganger i året fra rundt 1-årsalder og inn i skolealder, skriver uit.no.

– Vi har for lite kunnskap om dysleksi. Ved å følge barna frem til skolealder, får vi kunnskap både om normal utvikling - samt de tidlige tegn på dysleksi, sier Nergård Nilssen.

Lesevansker kan like godt skyldes stort skolefravær hos eleven, manglende lesetrening eller mangelfull opplæring.

– Når vi ser hvilke barn som sliter med å lese, kan vi se tilbake og sammenlikne utviklingen med barn som ikke har vansker, sier hun.

Trenger unger til undersøkelsen

Nå trenger forskerteamet unger som kan være med i studien.

Les mer om dysleksi på Dysleksiforbundets nettsider .

– Vi oppfordrer alle som har 1-åringer til å kontakte oss.

Teamet er særlig interessert i barn som har dysleksi i familien. Dersom en av foreldrene og en nær slektning har dysleksi, er det 40 til 60 prosent risiko for at barnet også får dysleksi. I den øvrige befolkningen er det opp mot fem prosent risiko.

Barna i undersøkelsen blir delt inn i to grupper; de som er født i ei risikogruppe for å få dysleksi, og de som ikke er det.

– Lese- og skrivevansker går ofte igjen i familier, uten at man vet noe helt sikkert om forholdet mellom den genetiske og det sosiale bidraget i dette, forteller Nergård Nilssen.