Hvorfor flyttet jeg inn på asylmottak?

Hopp til innhold

Jeg er overbevist om at menneskelige møter er den beste måten å motvirke fordommer på. Det er fantastisk å kunne åpne dørene inn til mennesker som bor og jobber i systemer som folk flest opplever som lukkede og kanskje til og med litt skremmende.

I serien "Helene sjekker inn" flytter jeg inn på seks forskjellige institusjoner, og bor der i fem døgn. Jeg møter mennesker som av ulike årsaker har havnet under andres tilsyn eller omsorg. I fengsel, i psykiatrien, på sykehjem og hospits. Og altså på et asylmottak. Ved å flytte inn håper jeg å forstå mer av hvordan det er å bo og jobbe på disse stedene.

Dikemark asylmottak var et av de første stedene jeg sjekket inn på, og den episoden har premiere i dag. Du kan se den allerede nå i nett-tv.

Noen dager i november 2015 bodde jeg midt oppi det som det norske folk og resten av Europa var ekstremt opptatt av: Den enorme flyktningstrømmen og hvordan vi som samfunn skulle klare å ta imot alle.

TV-bilder viste horder av mennesker på vandring langs motorveier og jernbanelinjer lenger sør i Europa. Vi så hvordan asylsøkere kom syklende over grensen ved Storskog i Finnmark.

Trengte alle beskyttelse, eller var dette mennesker på jakt etter økonomisk trygghet for seg og sine? Hva om det skjulte seg terrorister i flyktningstrømmen? Og hva skjer med ei bygd som dobler innbyggertallet sitt fordi høyfjellshotellet har blitt hjemmet til flere hundre asylsøkere?

Spørsmålene var mange, og ikke bare lette å besvare. Men ingen ting var som før, og i løpet av høsten begynte folk for alvor å kjenne på usikkerhet og utrygghet. I tillegg hørte vi om flere påsatte branner ved svenske asylmottak.

Alt annet enn hvilepuls

Det var i denne perioden jeg flyttet inn på mottaket på Dikemark. Jeg hadde alt annet enn hvilepuls.

Når folk spurte hvordan jeg turte å flytte inn, steg pulsen enda noen hakk. Hadde jeg grunn til å være redd? Hva ventet meg, og hvordan ville jeg bli tatt imot?

I over 16 år har jeg jobbet som helsejournalist i NRK, men jeg har aldri hatt muligheten til å komme så tett på folk som jeg gjør i denne serien. Å "flytte" inn og bo sammen med mennesker over flere dager gir meg unik tilgang og tillit.

Det første døgnet på de ulike institusjonene er alltid overveldende kaotisk. Alle menneskene som skal settes riktig navn på, ukjente bygg som det er lett å gå seg vill i, lukter, smaker, rutiner og regler. Alt er nytt og ukjent.

Men i løpet av dag to begynner jeg å bli varmere i trøya, og folk skjønner at jeg er hun som har flyttet inn for noen dager.

"Helene sjekker inn" er et journalistisk prosjekt, men fordi jeg også byr på egne forestillinger og tanker underveis, blir dette mer personlig enn noe annet jeg har gjort som journalist.

Gjennom denne serien har jeg fått mulighet til å bli kjent med mennesker som har helt andre historier enn min egen. Det gir økt forståelse, og er ett av NRKs viktigste samfunnsoppdrag.

Bodde på feltseng på lekerommet

Allerede i august i fjor startet vi arbeidet med å bygge tillit og skaffe oss tilgang ved asylmottaket på Dikemark i Asker. I opptaksperioden skiftet to kamerateam på å jobbe sammen med meg. Et team kom om morgenen, for så å bli avløst av et ettermiddagsteam.

I tillegg hadde jeg mitt eget lille kamera som jeg filmet og reflekterte med da teamet mitt ikke var der. I fem døgn hadde jeg unik tilgang til ansatte og beboere.

For ikke å ta opp plassen til noen, sov jeg på en feltseng på barnas lekerom. Hver morgen klappet jeg den sammen og flyttet bagasjen min til et bøttekott på gangen. Sent på ettermiddagen, da barna hadde lekt ferdig, flyttet jeg tilbake til rommet.

Tidligere i vinter publiserte vi en nettsak om noen av mine opplevelser på Dikemark. Responsen var overveldende. Å oppleve at folk viste så stor interesse og engasjement, og at saken ble delt av så mange, var fantastisk gøy.

Flere takket meg fordi jeg turte å by på meg selv, og fordi jeg var ærlig på egne forestillinger. Å invitere folk med på min reise inn på mottaket, det å være ærlig på egne forestillinger og hva jeg var engstelig for, tror jeg mange kunne identifisere seg med. Mange av dem som venter rundt på norske asylmottak, skal en dag bli din og min nabo.

Hvis jeg kan bidra til å gi folk ny kunnskap, skape engasjement eller få folk til å tenke nye tanker, føler jeg at serien "Helene sjekker inn" lykkes i et viktig journalistisk prosjekt.