Del av noe stort
Jeg blir del av noe som er så veldig stort. Vi er mange, nærmest mengder, og jeg har en følelse av at jeg ”mister meg selv”. Vi går opp i ”et hele” og blir en masse. Det sier Henning Bang ved Universitetet i Oslo. Så godt kan det være å være med i en gruppe!
Men det fins også de som styrer unna flokken og gruppene. En av dem er ”einstøingen” Jon Niclas Rønning. Det er altså Henning Bang slett ikke enig i. Han tror nok at det fins folk som skjuler seg i gruppen eller ”jåler seg til” der.
Også negative trekk
Rønning trekker fram negative trekk ved gruppene. For hadde det ikke vært grupper, hadde det heller ikke vært kriger, sier han. Det hadde da ikke vært militære eller religiøse fanatiske grupper. Selv sparket han fotball en gang. Da satt jeg mye på benken og betraktet verden!
Bang tror at gruppene gir oss selvfølelse. Det er fint å være en av mange. Vi får mye av vår sosiale identitet der. Vi jekker opp våre egne grupper på bekostning av andre grupper vi ikke er med i.
Når det f. eks. er stafett på ski, så er det ikke likegyldig hvem som vinner. Jeg syns det er flott at Norge vinner. Da vokser min selvfølselse. Disse mekanismene er til stede i større sammenhenger.
Rønning sier han liker mennesker en og en og hver for seg. Det er lett å dømme Fremskrittspolitikere, men hver for seg er det fine mennesker, sier Rønning.
Masseslagsmål
Men når vi er med i grupper, kan det utløse destruktive krefter i oss, medgir Bang. Eksempel på det er masseslagsmål på fotballkamper. Det fins mennesker der som ikke ville gjort det hvis de var alene. Det er nok masse-følelsen som slår ut og for mange til å ”miste besinnelsen”. Mennesket er sammensatt. Noe i meg betrakter det som skjer med meg. Men vi kan ikke lage regler som sier at det ikke er lov til å ha mer enn 100 mennesker på en fotballkamp.
Det er nok mye jeg ikke jeg kunne ha fått til hvis jeg var alene. Ikke kunne jeg synge i kor, og ikke kunne jeg ha løftet et piano alene, sier Henning Bang.