Jesus holdt på å gli ut og bli en mytisk skikkelse blant i kirken. Derfor var det viktig å få satt ham inn i et historisk perspektiv. Evangeliene sørget for å holde Jesus ”fast” på jorden, sier professor Jacob Jervell.
Forskning viktig
Likevel er de forskjellige. Derfor må man spørre seg – hva er riktig og hva er galt, hva er opprinnelig - og hva er lagt til? Det er det forskningen prøver å finne svar på.
Vi må sette oss inn i situasjonen. Vi prøver å finne holdbarheten i både muntlige og skriftlige overleveringer. Det mennesker på den tiden fortalte, kunne man feste lit til. Men det fins åpenbart Jesus-ord i Bibelen som ikke stammer fra ham. De er kommet til senere, og det fins trolig under-fortellinger som også er kommet til senere.
Metodisk kritikk
Vi bruker vitenskapelige metoder. Det er språk, dialekter og miljø. Kan dette være sagt av ham på dette tidspunkt. Ordene i evangeliene er skrevet på gresk, mens Jesus selv snakket arameisk. Hvis vi sammenholder det Jesus sa med de kriteriene vi bruker i analysen av det som er sagt og skrevet, da kan vi se hvor gamle ordene er og fastslå sannheten i det.
Bibelen er et ”lappeteppe” av flere skrifter og bøker. De tre første evangeliene er nesten like, mens det fjerde skiller seg ut. Men heller ikke de tre første er like. De er ikke like lange, og noen har langt flere Jesus-ord enn andre.
Gud talte - menneskene skrev
Det er mennesker – og forskjellige mennesker – som har skrevet Bibelen fra A til Å. Når vi snakker om at det er Guds ord, så er evangeliene ikke skrevet i himmelen. Gjennom denne boka kan man høre at Gud taler. Men jeg er fristet til å si at noen ganger er det ikke Gud som taler, men mennesker. Bibelen er full av feil. Vi kan ikke bare slå i bordet og si at sånn eller sånn er det.
Noen skrifter tvilsomme
Vi regner med at Bibelen var samlet ca. 180 år etter Kristus, men først rundt år 400 var det endelig bestemt på kirkemøter hvilke skrifter som fikk endelig plass i Bibelen. Det fins nok skrifter som noen hadde ønsket ikke var med i skriftsamlingen i Bibelen. Også Martin Luther ville ta bort Johannes åpenbaring og Jakobs brev.
De første kristne hadde jo gammeltestamentet – eller Moses og profetene – som sin bibel. Ingen av dem som skrev etter Jesu tid, visste at de var i ferd med å bidra til en hellig bok. Men først i det 2. århundre visste de kristne at også de ny-testamentlige skriftene var hellige og hørte med i Bibelen, sier Jacob Jervell.