Mamma ropte til Gud at jeg ikke måtte dø, og jeg selv var fortvilet. Det sier den 73 år gamle Karin Margarethe Hafsjold, som har sin historie.
I dag bor hun i Lier like nord for Drammen. Tidlig på 50-tallet hadde hun en opplevelse som har fulgt henne hele livet.
Det var "en himmelsk opplevelse" - for å si det slik. For da hun var 21 år, ble hun plutselig og helt uventet svært syk. Hun tenkte at dette ville aldri gå bra, og det var som om noe kaldt og guffent blåste mot meg, og jeg var virkelig redd.
Da tenket jeg at nå måtte jeg bare tro på det jeg hadde hørt og lært - at når vår time kommer, så får vi hjelp til å "reise herfra". Men i det samme øyeblikk var det som en strøk meg over hele kroppen. Det kjentes mildt, fint og behagelig.
Og det hele snudde. Hjertet som hadde slått og pisket i brystet mitt, slo roligere, og lammelsen i siden forsvant. Etter et stund var jeg bedre, og etter tre døgn var jeg nesten bra.
Så våknet jeg en natt av at noen strøk meg over panna. Jeg trodde det var mamma. Rommet var helt opplyst, og jeg så alle de skjønne fargene. Og litt opp fra golvet stod en "flokk" flotte mennesker - i fine kjoler. De var unge!
Jeg satte meg opp i senga, betraktet alt det flotte og takket Gud for at jeg var "kjøpt" fra jorden. Jeg hørte "halleluja" og "ære være Gud i deet høyeste" og flere sånne setninger.
Jeg var så grepet av dette, at jeg gjerne skulle ha vært med. Men så tenkte jeg at jeg skulle jo ikke reise nå. For jeg følte meg frisk og hadde ikke noen lammelse lenger. Alt var bra!
Dette varte en kort stund. Så forsvant lyset gradvis og sangen til slutt. Det hele var en skjønn opplevelse, og jeg tror det hele kom for å vise at jeg ikke hadde noe å være redd for.
Og det vil jeg dele med alle. For stoler vi på Jesus, så har vi ingenting å frykte. Jeg ser fram mot "den dagen" med glede.
Det er ikke tvil hos meg om at jeg må ha hatt besøk og fått et gløtt inn i himmelen. Det er jeg sikker på! Vi skal ikke ligge i graven bestandig, og en dag kommer Jesus og henter oss, sier Karin Margarethe Hafsjold.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.