Hopp til innhold

Film hjelper fødselsdeprimerte

Videoterapi for fødselsdeprimerte gir oppløftende resultater. - Det hjelper å se seg selv utenfra, sier forsker Kari Vik.

Gråtende baby under påkledning

Minst 1 av 10 nybakte mødre har symptomer på fødselsdepresjon.

Foto: Colourbox

Mellom 10 og 15 prosent av de som føder har symptomer på fødselsdepresjon.

Det helt spesielle ved depresjon i forbindelse med fødsel, er at mange sliter med manglende morsfølelse og at de ikke føler seg knyttet til barnet sitt. Dette er ofte forbundet med stor skam og skyldfølelse.

Videometoden «Marte Meo» har vist seg å gi gode resultater for denne gruppen, og sosiolog Kari Vik er den første i verden med doktorgrad på området.

Kari Vik og Kari Slinning stiller til nettmøte om fødselsdepresjon klokken 20.45 i kveld. Du kan sende inn spørsmål allerede nå.

Ser på film

Kari Vik

Sosiolog og forsker Kari Vik.

Foto: Rune Zahl-Olsen / Privat

- Jeg drar hjem til mødrene og bruker en time der jeg blant annet filmer dem sammen med babyene sine. Når jeg filmer er jeg ute etter gode situasjoner mellom mor og barn, forteller hun til NRK.no.

Deretter klipper hun filmen ned til et innslag på rundt fem minutter, der babyen får den utviklingsstøtten den trenger. Situasjonene kan være amming eller smil og blikkontakt for eksempel ved et bleieskift.

En uke senere møtes de igjen for å se filmen sammen, gjerne også sammen med far.

- Hvis hun er fødselsdeprimert hjelper det å se at hun er i stand til å gi babyen det den trenger og at barnet har det bra. Etter at vi har sett filmen én gang, spoler jeg tilbake til spesielle øyeblikk som vi ser igjen, forklarer Marte Meo-terapeuten som er utdannet sosiolog og sykepleier.

- Som en mental vaksine

Flere av kvinnene hun har filmet har sagt at alle burde se seg selv på film, og at det blir som en mental vaksine etter svangerskapet.

- Vi trenger ikke fortelle dem at de er flinke. De ser selv på filmen at de gir babyen det den trenger. Man kan se på mødrene at de blir lettet og at det hjelper, beskriver hun.

Fødselsdepresjon er ikke forskjellig fra andre depresjoner, det er bare det at det skjer rett etter en fødsel.

- Og den kan ha forskjellige årsaker. Fødselen i seg selv er en stor påkjenning både hormonelt og psykisk, og en risiko. Depresjonen går ikke bare utover mors tankegang, men også over hennes kapasitet og samspill med babyen, sier Vik.

- Marte Meo-metoden demper alvorlighetsgraden til depresjonen, forminsker varigheten – og i enkelte tilfeller kan den være en utløsende faktor for at depresjonen skal gå over, opplyser hun.

- Prøv annet først

Marit Bergum Hansen

Marit Bergum Hansen, avdelingssjef ved RBUP Øst og Sør.

Foto: Privat / RBUP

Marit Bergum Hansen, avdelingssjef på RBUP Øst og Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), er opptatt av at man forsøker samtaler først, både ved moderate og alvorlige depresjoner.


- 80 prosent blir hjulpet ut av depresjonen ved samtaler, og de med mer alvorlige depresjonen blir henvist til spesialisthelsetjenesten hvor Marte Meo-metoden hører hjemme, forteller hun.

Avdelingssjefen jobber med å lære opp folk i Marte Meo-metoden, og forteller at det er om lag 500 Marte Meo-terapeuter i Norge. Rundt 200 av dem bruker metoden på fødselsdeprimerte.

- Både mødre med alvorlige plager av depresjon og lettere depresjoner kan ha stor nytte av Marte Meo. For de med alvorlige depresjoner vil et Marte Meo-tilbud i regi av RBUP være det beste tilbudet. Det er godt at en slik terapeut kan mye om psykiske vansker og arbeider i et tverrfaglig miljø, sier hun.

Rammer ikke blindt

Kari Slinning

Kari Slinning, psykolog med doktorgrad innenfor utviklingspsykologi.

Foto: Rune Zahl-Olsen / RBUP

Førstegangsfødende har større risiko for å bli fødselsdeprimerte enn de som har barn fra før av. Det er heller ikke uvanlig å være deprimert under graviditeten.

- Men depresjonen rammer ikke blindt. Som oftest er det de som er i risikogruppen som blir deprimerte, forklarer Kari Slinning.

Hun jobber som forsker ved Nasjonalt Kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse. Hun er psykolog med doktorgrad innenfor utviklingspsykologi.

- Hvis man ikke har nok støtte rundt seg, har et dårlig forhold til barnefaren, nettopp har hatt et dødsfall i nær familie eller har vært deprimert tidligere, er man i risikogruppen, legger hun til.

- Flere av disse symptomene, som endring i appetitt, søvnforstyrrelser, uro og engstelse er vanlig de første ukene etter fødsel. Derfor vil man ikke vurdere om dette er tegn på depresjon før det har gått seks til åtte uker etter fødselen, sier Slinning.

Viktig for barnet at mor får hjelp

Det er ikke bare for mor det er viktig å få behandling. Barnet merker fort en forandring dersom moren er deprimert.

- Noen spedbarn reagerer med å bli veldig stille, passive og unnvikende i kontakten. Andre reagerer med å være sutrete og urolige og de blir lett stresset, forteller Kari Slinning.

- Er det tydelig at mor ikke har den viktige sensitiviteten overfor barnet, bør far eller en annen omsorgsperson ha hovedansvaret for barnet til mor opplever bedring, foreslår Kari Slinning.

Undersøkelser viser at barn som har levd sammen med deprimerte foreldre over lang tid, har økt risiko for selv å utvikle vansker. I småbarnsalder fremstår de enten som mer passive eller som mer urolige enn andre barn. Derfor er det viktig at helsepersonell sjekker hvordan det står til med barnet når mor er deprimert.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)