Vi fikk et fint liv sammen. Vi fikk selv tre barn og senere kom også barnebarn. Men mannen min fikk bare oppleve ett barnebarn, og nå er det blitt fire i alt. til og med tvillinger! Det sier skuespiller Elsa Lystad.
Nå er det sju år siden han døde. Før han døde var både hun og mannen enige om at de ikke skule ha noe eget gravsted. Jeg syns det er naturlig å leve videre i våre bevisstheter. Det gjelder mennesker som har satt spor etter seg og fortsatt vil bli elsket. Så lenge det er noen som husker dem, så lever de videre i form av den kjærlighet de gav, sier Elsa Lystad.
Det er overhode ikke nødvendig å ha en engen grav å gå til. På kirkegården er det bare en stein som ligger – med et navn på. Men jeg skjønner at for andre igjen er det et sted å gå til der tankene kan komme fram igjen, og folk planter på gravene.
Men for meg er det ikke nødvendig å ha graven. Jeg bærer med meg minnene uansett hvor jeg går. Han er med meg i mine tanker og sinn når som helst. Slik vil jeg det skal være når jeg selv dør en gang. Jeg har ingen trang til å ha et minnesmerke over meg. Jeg vil heller være i sinnene til de menneskene jeg eventuelt har satt merke på. jeg vil de skal se for seg et fint bilde av meg – akkurat på samme måte som jeg ser for meg et fint bilde av mannen min, sier Elsa Lystad.