Det er mye humor i kirken. Til og med i begravelser går det an å bruke humor, sier Erik Solheim.
Men jeg mener ikke at prestene skal stå som vitsemakere på prekestolen. Men litt selv-ironi er det bra å ha - både for prester og vanlig folk.
Jeg mener de flotteste gudshusene finner vi hos muslimene. Det er mye enklere i moskeene enn det er med all utsmykningen i våre kristne kirkebygg, sier fredsmekleren med lang fartstid i politikk og samfunnsliv.
Solheim mener at de enkle kirkebygg egner seg best. Det er min personlige smak, sier han og vil ikke at alle skal tenke likt om hva slags kirkebygg som gir den største opplevelse.
Kirkene bør være forskjellige. Det fins ingen norm når det gjelder det bygningsmessige. Når vi ser på Jesus, omgikk han alle mennesker. Derfor skal også Kirken være åpen for alle - med mye mindre av pekefingeren. Jeg ønsker en kirke som lukker alle sammen inn, sier Solheim.
Det viktigste er grunnholdningen Kirken møter menneskene med. Det må bli mer av tilgivelse og mindre av fordømmelse og teoretiske stridsspørsmål som er ødeleggende.
Kirken ødelegger seg selv med strid i stedet for omsorg og kjærlighet. Solheim nevner biskop Gunnar Stålsett som eksempel på personer med en åpen holdning.
Jesus forkynte en kjærlighetsmoral. Solheim peker på at mesteren oppfordret til å elske våre fiender. Det er idealet som kirkens opphavsmann og mester selv praktiserte. Han er eksempel for oss, sier Erik Solheim.
Ofte er kirkerommet for stort. Det gjelder i vanlige gudstjenester når det kommer få mennesker. Vi blir for langt unna hverandre. Vi burde sitte tettere og skape en tettere og en mer intim atmosfære, sier han.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.