De siste 10 åra er forbruket av alkohol blir dobbelt så stort i aldersgruppa 15 – 17 år. I gjennomsnitt drikker nå hver av disse norske tenåringene fem liter ren alkohol i året. Det er bare 1,5 liter mindre enn forbruket i den voksne befolkningen. Gutter drikker fortsatt mest, men økningen har vært størst blant jentene.
Svært mange av tenåringene har drukket seg så fulle at de har fått fysiske problemer, ifølge en undersøkelse Synovate MMI har utført på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet.
Tallene viser at 60 prosent av alle ungdommer i denne aldersgruppa har drukket seg fulle, mens 42 prosent har vært så fulle at de kastet opp. Nesten like mange, 40 prosent, har hatt vansker med å stå oppreist i fylla.
Dessuten har 20 prosent vært så beruset at de har hatt problemer med å stå opp dagen derpå. Og så mange som hver tredje svarer altså at de har fått total blackout på grunn av drikking.
Viktig å begrense tilgangen på alkohol, mener avdelingsdirektør Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet. Foto: Morten Holm / SCANPIX
– Ikke overrasket
– Dette er bekymringsfullt men dessverre ikke så veldig overraskende, sier avdelingsdirektør Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet.
– Undersøkelsen viser betydningen av å begrense tilgangen på alkohol. Her har kommunene et spesielt ansvar, sier han.
I følge Alkoholloven er det kommunene som er ansvarlige både for tildeling av bevillinger og kontrollen med salgs- og skjenkesteder.
Guslund peker på at bak tallene om et stort og stadig økende forbruk av alkohol blant mindreårige ungdommer skjuler det seg både ulykker, vold og uønsket seksuell oppmerksomhet.
– For å motarbeide de problemene alkoholen fører med seg er det viktig at kommunene skaper gode og positive oppvekstmiljøer for barn og unge.
– Dessuten vet vi at foreldre kan påvirke de unge ved å sette tydelige grenser og være gode rollemodeller, sier Guslund.
