Du kan spare tusenlapper på å velge billigprodukter

Kjedenes egne billigprodukter kan være like bra som dyre merkevarer. Bytter du merker kan du spare mye penger.

Illustrasjonsfoto dyre og billige dagligvarer

Originalvarer og billigere alternativer står side om side i norske dagligvarebutikker.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Gå på jakt etter billige varer.

Det er forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordeas beste sparetips til norske forbrukere.

Hun mener husholdningene kan barbere en tredel av matbudsjettet på å bytte fra originalvarer til butikkenes billigprodukter.

Legger man referansebudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til grunn, kan det bety en innsparing på rundt 30.000 kroner i året for en familie med to voksne og to tenåringsbarn.

Det betyr ikke at du må gå på bekostning av næringsinnholdet eller spise mindre sunt.

– En løk er en løk

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør ved Oslo universitetssykehus (OUS) sier at billigproduktene og kjedenes egne merkevarer ofte har nesten nøyaktig samme næringsinnhold som originalvarene.

– En løk er en løk, og en paprika en paprika. Når det gjelder frukt og grønnsaker er både smak og næringsinnhold det samme. Det gjelder også for produkter med rene råvarer som for eksempel frossen laksefilet, sier Sundfør.

Det gjelder i mange tilfeller også for produkter som gulost, makrell i tomat, smøreoster og hermetikk.

Hvis du vil gå over i billighylla råder Sundfør deg til å sammenligne:

  • Pris
  • Kalorier pr. 100 gram vare
  • Evt andel av råstoff som for eksempel andel kjøtt i kokt skinke
  • Mengde mettede fettsyrer pr. 100 gram vare
  • Sukkerarter pr. 100 gram vare
  • Salt pr. 100 gram vare

Disse BØR du sjekke grundigere

Det er imidlertid noen varegrupper du må være ekstra oppmerksom på. For eksempel:

  • Brødprodukter
  • Blandede kjøttprodukter
  • Syltetøy

– Syltetøy er ikke syltetøy. I noen frosne varianter kan det være opp mot 80 prosent bær, mens det i billigsyltetøyet er ned mot 40 prosent bær og mer enn 40 prosent sukker. Sistnevnte burde jo egentlig het sukkertøy og ikke syltetøy, sier Sundfør.

Når det gjelder brød bør man sjekke innholdet av fullkorn og støtte seg merkeordninger som nøkkelhullsmerket og brødsirkelen på pakken, og på kjøtt bør man være oppmerksom på forskjell i mettede fettsyrer og andel kjøtt.

– Kjedene «trasher ned» egne merkevarer

Forskningssjef Arne Dulsrud (SIFO) mener det ikke bare er næringsinnholdet, men også kvaliteten, som er det samme i mange av billigproduktene.

– Kjedenes egne merkevarer er ofte ikke noe dårligere enn originalene. Hadde forbrukerne oppdaget det, ville alle kjøpt de billigere variantene. Men når pris ikke reflekterer kvalitetsforskjell blir forbrukeren forvirret.

Han sier kjedene spiller bevisst på at det er forskjell i betalingsvillighet hos dem som skal kjøpe maten.

– Kjedenes egne merkevarer får ugunstig plassering, billigere utseende på logo eller de blir «trashet» litt ned, sier Dulsrud.

Kine Søyland

Kine Søyland er kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

Foto: Norgesgruppen

Norgesgruppen, som står bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker, er ikke enig i påstandene.

– Vi lar ikke egne merkevarer se «kjipere» ut enn originalen, men det skal ikke være tvil om at de er vårt billigste alternativ. Da forsøker vi blant annet å holde emballasjekostnadene nede, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)