Dette koster det å eie hytte i året

Drømmer du om en egen feriebolig? Det kan være mye dyrere enn du tror.

hytte

Det er flere hytteeiere enn noen gang, viser tall fra SSB. I fjor ble det igjen satt ny rekord i antall hytter som ble bygget.

Foto: Thor-André Holten / Privat

– Man kjøper ikke hytte for å bli rik, men fordi man er rik, sier boliganalytiker Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

For å eie hytte koster mer enn bare lån og renter.

Øye anslår at gjennomsnittlig kostnad på å eie en hytte er rundt 90.000 kroner i året:

Skatt og avgift = 30.000 kroner

Vedlikehold = 30.000 kroner

Merforbruk (mat, drikke, heiskort, transport o.l.) = 30.000 kroner

Vidar Korsberg Dalsbø i DNB sier at regnestykket ser riktig ut, men understreker at det selvsagt vil variere etter hvor i landet hytta ligger, og hvilke størrelsen og standard hytta har. Summen for merforbruk vil selvsagt også variere.

Øye forteller at det er rundt 100.000 som hvert år aktivt ser etter en hytte, men at to av tre ender opp med å ikke kjøpe.

– I denne gruppen finner vi nok mange som blir overrasket over det høye prisnivået og forstår at de ikke har råd, sier han.

Men hva koster akkurat din hyttedrøm? Vi har spurt ekspertene Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen og Vera Adolfsen i DNB Eiendom Hedmark Fritid om hvordan man finner ut av det:

1. Avgifter

På en eiet tomt er det ingen avgift på selve tomta. Ligger hytta på festet tomt, vil du få en festeavgift. Denne summen varierer fra grunneier til grunneier.

I tillegg kan det være avgift på vei og bom, enten til en grunneier eller til det offentlige. Du bør også sjekke hva det koster med en vinterbrøytet vei, dersom det er aktuelt.

Vann- og avløpskostnadene kommer an på hyttas standard, og hvilke kommune hytta ligger i. De kan være høye hvis hytta ligger i et området som ikke er godt utbygget. Det samme gjelder strømutgifter. Du bør også sjekke om det er en serviceavgift på hytta. Dette kan godt være knyttet til ski- eller turløyper. Uansett standard og størrelse, vil fortløpende vedlikehold være et behov.

2. Formuesskatt

Formuesskatten på hytta kommer an på om den er regulert til «boligbruk» eller «fritidsbruk». De fleste hytter vil være regulert som sistnevnte. Du bør likevel sjekke med kommunen fordi det vil være avgjørende for hvordan formuesskatten blir beregnet.

Er hytta regulert til «fritidsbruk», vil formuesverdien være maksimalt 30 prosent av hyttas omsetningsverdi.

Eksempel: Eier du en hytte til to millioner kroner, vil formuesverdien være maksimalt 600.000 tusen kroner. Formuesskatten blir 0,85 prosent av denne summen = 5.100 kroner i året. Dette forutsetter at du allerede har en samlet nettoformue over 1,48 millioner (minstefradrag).

Er derimot hytta regulert til «boligbruk», vil formuesverdien normalt utgjøre 90 prosent av boligens omsetningsverdi. Da skal det altså i eksempelet over regnes skatt av 1,8 millioner kroner.

3. Eiendomsskatt

Eiendomsskatten varierer fra kommune til kommune, og kommer an på verdien på hytta. Men den skal maksimalt være syv promille av hyttas verdi.

Eksempel: Eier du en hytte til to millioner kroner, utgjør altså eiendomsskatten maksimalt 14.000 kroner i året. De fleste ligger nok lavere enn dette.

4. Skatt ved utleie

Hytta kan leies ut for inntil 10.000 kroner skattefritt dersom du også bruker hytta selv. Du må skatte 85 prosent av beløp som er over dette. Skattesatsen er på 23 prosent.

Eksempel: Leier du ut for 30.000 kroner, er skattegrunnlaget 20.000 kroner. Du må skatte av 85 prosent av denne summen, som blir 17.000 kroner. 23 prosent skatt av 17.000 kroner er 3.900 kroner.

Dersom du ikke bruker hytta selv, må du skatte 23 prosent av hele beløpet. Men først kan du trekke fra faktiske kostnader du har tilknyttet hytta.

5. Skatt ved salg

Salg av fritidsbolig er skattefritt dersom du har eid den i mer enn fem år, og brukt den som fritidseiendom selv i minst fem av de siste åtte årene. Man kan altså ha leid den ut deler av året, så lenge man også har brukt den selv.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)