Hopp til innhold

I disse kommunene blir klimaendringene størst

Får ditt hjemsted minst regn i landet? Eller kanskje mest? Og hvor blir det varmest og kaldest?

Rørestranda i Horten.

I Horten starter fremtidens somre allerede i april, ifølge forskerne.

Foto: Kristian Dugstad / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

NRK har kartlagt hvordan fremtidens klima blir i alle norske kommuner fram mot år 2100, ifølge forskernes beregninger. Du kan lese om endringene på ditt eget hjemsted (eller ved hytta, eller der tanta di bor!) ved å skrive inn kommunenavnet her:

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

Men vi nordmenn er selvfølgelig ikke fornøyde med å bare lese om vårt eget hjemsted. Vi vil sammenligne oss! Derfor har NRK laget denne lista over hvem som rammes hardest av klimaendringene – og hvem som slipper billigere unna – ifølge anslagene.

Beregningene er laget av noen av Norges ledende klimaforskere og er basert på at klimagassutslippene blir middels store fremover (det forskerne kaller RCP 4.5).

Om ikke annet er oppgitt, kommer tallene fra Norsk klimaservicesenter, utgjør gjennomsnitt for hele kommuner og sammenligner perioden 1971-2000 med perioden 2071-2100.

La oss starte med regn.

Nedbør

Norge blir et våtere land, men noen steder blir våtere enn andre. Disse kommunene får mest gjennomsnittlig årsnedbør i 2100, ifølge forskernes beregninger:

Mobryggja i Modalen, gule, røde og hvite bryggehus ligger langs sjøkanten.

Kommunen med mest årsnedbør i 2100: Modalen.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
  1. Modalen (5160 mm nedbør i året)
  2. Masfjorden (4583 mm)
  3. Samnanger (4572 mm)
  4. Vaksdal (4555 mm)
  5. Sauda (4481 mm)

Mens disse kommunene blir tørrest:

Reinsdyr får etterlengtet fôr i Karasjok.

Nummer én tørreste kommune i Norge i 2100: Karasjok.

Foto: Jan Helmer Olsen
  1. Karasjok (559 mm nedbør i året)
  2. Kautokeino (572 mm)
  3. Sør-Varanger (683 mm)
  4. Tana (739 mm)
  5. Nesseby (779 mm)

Disse kommunene får størst endring i årsnedbør:

Ålvik i Kvam

Kommunen med størst økning i nedbør fra i dag til år 2100: Kvam, her representert ved Ålvik.

Foto: Elise Farestveit
  1. Kvam (304 mm mer nedbør i året)
  2. Modalen (278 mm)
  3. Lurøy (278 mm)
  4. Sogndal (275 mm)
  5. Voss (271 mm)

Ofte blir slike nedbørtall regnet ut for et tettsted eller for én enkelt værstasjon, ikke snittet for en hel kommune. Her tar vi altså utgangspunkt i hele kommunen. Det betyr at noen av tallene kan være litt høyere eller lavere enn du er vant til.

Sommerstart

Klimatisk sommer er enkelt fortalt den perioden hvor temperaturen er over 10 grader per døgn. Her starter den klimatiske sommeren tidligst i år 2100, ifølge beregningene:

Horten gjestehavn

Horten kan juble over at sommeren starter tidligere enn noen annen kommune i et gjennomsnittlig år.

Foto: Arne Petter Wallin Marthinsen
  1. Horten (sommerstart 28. april)
  2. Nesodden (29. april)
  3. Færder (29. april)
  4. Moss (29. april)
  5. Frogn (29. april)

Og her blir sommeren lengst i antall dager:

Utsira

Utsira får laaaang sommer.

  1. Utsira (182 dager med sommer)
  2. Karmøy (177 dager)
  3. Kvitsøy (177 dager)
  4. Fedje (177 dager)
  5. Bokn (176 dager)

Temperatur

De varmeste kommunene i 2100, målt i årsgjennomsnitt, er ifølge beregningene:

Fedje.

Fedje, Norges varmeste kommune i 2100.

Foto: Fedje kommune
  1. Fedje (9,9 grader snitt i året)
  2. Utsira (9,8 grader)
  3. Kvitsøy (9,6 grader)
  4. Austrheim (9,6 grader)
  5. Bømlo (9,6 grader)

Mens de kaldeste kommunene er:

Lom stavkirke

Lom, kaldest i år 2100, ifølge beregningene.

Foto: Asbjørn Odd Berge/NRK / Asbjørn Odd Berge/NRK
  1. Lom (- 0,6 grader snitt i året)
  2. Kautokeino (0,4 grader)
  3. Vang (0,6 grader)
  4. Lesja, (0,6 grader)
  5. Karasjok (0,8 grader)

Kommunene med størst endring:

Kárášjohka - Karasjok

Kommunen som gjør det største bykset oppover gradestokken: Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen
  1. Karasjok (4,1 grader varmere)
  2. Tana (4,1 grader)
  3. Nesseby (4,1 grader)
  4. Sør-Varanger (4 grader)
  5. Kautokeino (3,9 grader)

Havstigning

I disse kommunene stiger havet mest, ifølge beregninger fra Kartverket:

De verneverdige husene i Sokndalstrand.

Sjøen utenfor Sokndalstrand og Sokndal kommune stiger mest i landet.

Foto: Terje Pedersen / NTB
  1. Sokndal (36,6 cm havstigning)
  2. Klepp (36,3 cm)
  3. Gjesdal (36,3 cm)
  4. (36,2 cm)
  5. Flekkefjord (36,2 cm)

Ski og snø

Ifølge beregningene til Norsk klimaservicesenter er dette kommunene med flest skidager i områder mellom 300 og 1000 høydemeter i år 2100:

Vadsø og Finnmark vil ha verdenscup

Petter Northug tapte til slutt i sprintstafetten under NM på ski i Vadsø i 2006. Vadsø har fortsatt en god del skidager i behold i 2100.

Foto: Øyvind Malin / SCANPIX
  1. Bardu (133 skidager i året)
  2. Bykle (126)
  3. Øyer (125)
  4. Vadsø (124)
  5. Hemnes (124)

Færrest skidager (300 - 1000 m.o.h.)

  1. Strand, (0 skidager i året)
  2. Stavanger (0)
  3. Sveio (1)
  4. Stord (2)
  5. Fitjar (2)

Størst endring i skidager (300 - 1000 m.o.h.)

  1. Nordkapp (−166 til 43 skidager i året)
  2. Måsøy (−157 til 49 skidager)
  3. Hasvik (−155 til 45 skidager)
  4. Skjervøy (−144 til 52 skidager)
  5. Hammerfest (−137 til 67 skidager)

Minst snø på årets mest snørike dag (opp til 300 m.o.h.):

Brandasund på Bømlo

Bømlo får aller minst snø i lavlandet.

Foto: Håkon Farestveit
  1. Bømlo (7,5 cm snø)
  2. Austevoll (8,2 cm)
  3. Fedje (8,8 cm)
  4. Klepp (9,3 cm)
  5. Strand (10,2 cm)

Snøforholdene varierer etter hvor høyt i terrenget du befinner deg. I hovedsaken vår om hvordan hver enkelt kommune vil rammes av klimaendringer, vil du kanskje se andre tall enn de som er her.

Isbreer

Flere av norske kommuner mister all breisen sin, ifølge beregninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Deriblant:

Bodø Havn med Stormen og Scandic Havet i bakgrunnen.

Bodø mister all breisen sin. Da snakker vi først og fremst om småbreer de færreste har hørt om, for Bodø har ingen store, velkjente breer.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr
  1. Bodø mister all breis.
  2. Brønnøy
  3. Sortland
  4. Hammerfest
  5. Rindal

Av de 50 største breene som ifølge beregningene mister mest breis i prosent er:

  1. Blåbrean i Vågå (-94 prosent av volumet)
  2. Fortundalsbreen i Luster (-93 prosent)
  3. Fornesbreen i Tromsø (-92 prosent)
  4. Lenangsbreen i Lyngen (-92 prosent)
  5. Brekomplekset Skogadalsbreen, Mjølkedalsbreen og i Luster og Vang (-91 prosent)

Helt til slutt må vi bare nevne at alle disse tallene er anslag. Forskerne er sikre på hovedretningen, men det er umulig for dem å si nøyaktig hvordan fremtiden blir. Så ikke ta dette som en presis fasit, men som et inntrykk.

Du kan lese mer om denne usikkerheten, og sjekke ditt eget hjemsted, ved å skrive inn kommunen din her:

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)