Velkommen til Sokndal i år 2100!

Du har nå forflyttet deg 80 år frem i tid! Vi befinner oss i en tenkt fremtid mot slutten av vårt århundre, hvor verden har greid å gjennomføre middels gode klimakutt.

Det vi skal fortelle deg her, er basert på tusenvis av opplysninger fra norske og internasjonale klimaforskere. Trenger du skiene dine lenger? Står huset under vann? La oss se.

I dag har Sokndal milde vintre og varme somre i forhold til resten av landet.

Men i fremtiden har det blitt varmere.

2,1grader varmere.

Det betyr at det er blitt varmere i Sokndal i 2100 enn det er i København i dag.

Regn

Ja, mange vil nok kose seg med høyere badetemperaturer og hete sommernetter. Og ikke minst: ifølge klimaforskerne blir sommeren lengre!

Samtidig fører varmen til mer regn. Allerede i dag er Sokndal våtere enn snittet blant norske kommuner, og fremover blir det våtere.

Om utslippene blir middels store i fremtiden, får Sokndal rundt 5 prosent mer nedbør, ifølge forskernes regnestykker.

Noen ekstra regndager bør vi kanskje tåle, men det som virkelig vil påvirke hverdagen, er det nye styrtregnet. Ifølge beregningene blir det betydelig flere voldsomme regnskurer i Sokndal.

Ikke bare blir det flere slike ruskevær – de får også mer kraft. Myndighetene mener vi må ruste oss for at de kraftigste regnskyllene blir hele 50% kraftigeretimesnedbør, klimapåslag

Merk at akkurat dette tallet er noe høyt fordi myndighetene mener vi bør ha litt sikkerhetsmargin.

Kraftigere styrtregn er dramatisk, for det er nettopp slikt ruskevær som forårsaker mange av naturkatastrofene her i landet.

Illustrasjon av person

I tettbygde strøk snakker vi om oversvømmelser til flere hundre millioner kroner. Nesten ingen kommuner har systemer for å ta unna så mye vann.

Dessuten blir det flere våte skred, og kraftigere regnflommer i elver og bekker. I verste fall kan dette også ramme områder som i dag er relativt trygge, fordi vannet kan ta nye retninger.

En trøst når det gjelder flom, er at vi trolig får færre snøsmelteflommer i en verden med mindre snø.

Likevel advarer vannekspertene i NVE om at det blir mye større risiko for ekstreme værhendelser i alle norske kommuner fremover.

Før vi fosser videre, må vi bare si noe viktig: Ikke ta disse tallene som noen presis fasit. Selv ikke landets beste forskere kan vite nøyaktig hvor varmt og vått det blir om 80 år, spesielt ikke i små områder som kommuner. Forskerne er trygge på at hovedinntrykket stemmer, bare ikke heng deg opp i hver lille centimeter. Med det sagt: videre, til sjøs!

Havstigning

Vannet kommer ikke bare fra oven, men også nedenfra. Langs store deler av norskekysten vil havnivået stige.

Er vi middels flinke til å kutte utslipp fremover, beregner forskerne at vannstanden i Sokndal vil stige med rundt 37 centimeter mot slutten av århundret.

Men for sikkerhets skyld mener myndighetene vi må ta høyde for mer stigning i Sokndal: rundt 80 centimeter.

Men det verste med havstigningen er når det blir såkalt stormflo, altså at vannstanden plutselig stiger voldsomt på grunn av blant annet vind og tidevann. Sånne stormfloer kan gjøre skade for flere hundre millioner kroner.

Se for deg en slik stormflo, som er så kraftig at den i dag bare kommer én gang hvert 200. år. Den ser omtrent sånn ut i Sokndal.

Myndighetene mener vi må ruste oss for at dette, som altså i dag kalles en 200-års stormflo, i fremtiden kan treffe Sokndal minst én gang i året.

-

Ingen vet nøyaktig hva så hyppige oversvømmelser vil koste for ulike kystkommuner, men noen av anslagene er så høye at de knapt er til å tro.

Og for ordens skyld: Også i tallene for stormflo har myndighetene lagt inn litt sikkerhetsmargin.

-

Billig unna

Men én ting jeg lurer på: Pleier ikke folk å si at Norge slipper billig unna klimakrisen?
En liten person med sitat

Jo, og det er sant nok – i hvert fall i forhold til andre land. Øystaten Maldivene kan bli liggende nesten helt under vann i år 2100. I Bangladesh vil millioner miste hjemmene sine. Så ille blir det neppe her.

Men selv om vi nordmenn unngår både de verste orkanene, de dødeligste hetebølgene og den mest ekstreme havnivåstigningen, er vi ikke bare heldige.

Det er nemlig her på toppen av jordkloden at oppvarmingen går aller raskest, ifølge FNs klimapanel.

Denne brå oppvarmingen kommer blant annet til å gå hardt utover vinteren vår.

Vinter

Allerede i dag er det som regel svært lite snø i Sokndal, men det skal bli enda mindre. Se for deg den dagen i året hvor snøen er dypest. I dag, i et vanlig år, har Sokndal 17 centimeter snø på bakken i lavlandet på slike dager.

Innen slutten av århundret vil dette synke til 11 centimeter, ifølge forskernes anslag. Og dette er altså årets aller hviteste vinterdag. De fleste dager vil være snøfrie.

Husk at ingen av disse endringene skjer med et smell akkurat 1. januar år 2100! Endringene har allerede begynt – og blir større og større for hvert år.

Den dystre sannheten er at Sokndal er en av 51 kommuner i Norge hvor vinteren rett og slett vil slutte å eksistere. I hvert fall på papiret, ifølge forskernes strenge definisjon. Det betyr, litt forenklet, at døgntemperaturen ikke vil falle ned forbi 0 grader i et vanlig år.

Dyr og natur

Når snøen smelter tidligere, våkner også naturen raskere til liv.

Da kan bøndene her i området starte arbeidet tidligere og få frodigere enger (så lenge ikke været blir for vått og vilt, da!).

Men for mange dyr og planter betyr slike brå endringer trøbbel. Ta haren, for eksempel. Harens hvite vinterpels er tilpasset lange vintre. Men når snøen ligger kortere, virker plutselig kamuflasjen mot sin hensikt.

Det har gått dårlig med den norske haren de siste tiårene, og den er nå regnet som nær truet.

Grønt gress busk
En grønn busk

Haren er ikke alene. Innen 2100 kan klimaendringer på verdensbasis føre til at ufattelige en halv million dyrearter blir truet.Ifølge FNs naturpanel

Også norsk natur vil gjennomgå store endringer, advarer NINA.

Ingen kan vite nøyaktig hva som skjer med naturen i hver eneste lille kommune. Dyr og planter følger ikke kommunegrenser, og blir påvirket av mye annet enn klimaendringer. Men vi kan si litt om naturen i din del av landet.

Bjørketreer
Bjørketreer

For eksempel vil skogen, som i dag dekker 21 prosent av Sokndal kommune, bli tettere og bre seg utover. Trærne får litt trøbbel også, men alt i alt vokser de raskere, ifølge skogforskerne i Nibio. Ved middels utslipp får trærne rundt 45 dager mer i året på å utfolde seg!

Flere av de flotte badestrendene i denne delen av landet kan bli helt eller delvis slukt av det stigende havet, noe som kan ramme vadefugler og planter i fjæra.

strand og-vadefugl

Samtidig får vi nye arter sørfra. I denne delen av landet blir nok både den knallgule pirolen og den blågrønne isfuglen vanligere fremover!

en pirol
en isfugl

Men det er ikke alle nye gjester vi ønsker oss. Flere titall fremmede arter av insekter og kryp har høy risiko for å etablere seg i Norge i et varmere klima, ifølge Artsdatabanken. Alt fra argentinamaur til asiatiske biller!

Også granbarkbillen, som kan ødelegge enorme skogområder, vil få mer gunstig klima i Norge. Ifølge forskere ved Nibio blir Sokndal kommune så varm at vi kan få to generasjoner av dette glupske skadedyret på én sesong.

Dessuten vil flåtten få større utbredelse i fremtiden, ifølge norske forskere. I Sokndal blir risikoen høy for denne smittebæreren.

Igjen må vi presisere at naturen ikke formes av klimaendringer alene. Det er like viktig hvor mye skog vi hogger, hvor mange sauer vi sender på beite eller hvor mye vi bygger i naturen.

Nedi havet

Så, hva med livet i havet? Heller ikke fisk følger kommunegrenser, men vi kan fortelle deg litt om de store havområdene som er nærmest Sokndal.

Langs denne delen av kysten vil vi oftere få besøk av eksotiske fisker som sverdfisk og månefisk.

Varmere hav hjelper også den sylskarpe stillehavsøstersen. Denne uønskede arten har allerede begynt å invadere kysten, hvor den ødelegger badestrender og tar over plassen til blåskjell. Der hvor stillehavsøsters allerede finnes, blir det trolig flere av dem.

Den mest dramatiske endringen skjer likevel i de store tradisjonelle fiskebestandene våre. Det er allerede i ferd med å bli for varmt for sei, hyse og torsk utenfor Sør-Norge. Til og med rekene kan forsvinne fra våre sørligste farvann!

I stedet kan fremtidens fiskere håve inn varmekjære fiskeslag som sardin og ansjos.

Samtidig fylles havet med karbondioksid (CO2) og blir surere. Det er usikkert hva dette fører til, men flere forskere frykter at Norges dypvannskoraller vil gå i oppløsning. Det samme gjelder skallet til smådyr som de små vingesneglene. De dør uten panseret sitt.

Det siste vi må nevne når vi først er her nede på dypet, er at selve vannet blir mørkere! Hvorfor? Jo, elvene drar med seg mer jordrester ut i sjøen, delvis på grunn av klimaendringer.

Ingen vet sikkert hvem som vinner og taper på dette, men grumsete vann er neppe bra for plantene som trenger lys på dypet for å vokse. Mister vi de frodige tareskogene, som trues av både mørkere vann, temperaturøkning og vinterstormer, kan det få store ringvirkninger i havet.

En som derimot trives i mørket, er den lyssky kronemaneten. Den jakter i blinde, bevæpnet med tolv giftige tentakler. I fremtiden tror forskerne at «mørkets fyrste» vil innta flere av de dype fjordene og fordypningene langs Norskekysten.

Sammenligning

Alt i alt viser tallene at innbyggerne i Sokndal kommer ganske heldig ut av klimaendringene i forhold til resten av landet.

Hvis vi sorterer alle kommunene fra minst til størst endring, ser vi at temperaturøkningen i Sokndal heldigvis blir ganske lav:

2,1°
= èn kommune
Temperaturøkning →

Og at nedbørøkningen blir under snittet.

0%5%7%14%
= èn kommune
Nedbørsøkning →

Samtidig må vi huske at sånne pene grafer og tall ikke viser alt. Klimaendringer handler jo minst like mye om samfunn og økonomi, for eksempel.

Blir det mer krig i en varmere verden, og får vi flere pandemier?

Får vi flyktningkrise i norske kommuner når naturkreftene rammer land som Maldivene og Bangladesh?

Og hva hvis verdensøkonomien kollapser på grunn av hetebølger og matmangel, eller hvis ingen vil kjøpe oljen vår lenger?

Vi har ikke sagt så mye om sånt her, fordi ingen vet nøyaktig hvordan dette slår ut for fremtidens Sokndal. Men slike ringvirkninger fra utlandet blir fort de aller viktigste klimaendringene for oss nordmenn.

Skrekkscenariet

Okei, men … alt dette er bare i verste fall, sant? Dette er vel litt satt på spissen?
En liten person med sitat

Vel. Det er riktig at vi journalister ofte skriver om worst case når vi skriver om klimaendringer.

Men sånn er det dessverre ikke her. Opplysningene våre om Sokndal i år 2100 er ikke basert på forskernes skrekkscenario. De er basert på en fremtid der klimautslippene er middels store.

Middels er faktisk et ganske optimistisk scenario. Se hvor fort den kurven bøyer nedover! For å få til den fremtiden vi har fortalt om her, må verdens land kutte utslipp i rekordfart.

1860
1920
1980
2040
2100
0
40
80
120
Utslipp
i 2018
Lavt
Middels
Høyt
Historisk data: CDIAC/GCP/NOAA-ESRL/UNFCCC/BP/USGSScenariedata: IIASA
Så hvis alt dette er den optimistiske fremtiden … Tør jeg spørre hva … ?
En liten person med sitat

Skrekkscenariet, ja. Vi kommer ikke utenom en rask tur dit.

Hvis vi ikke kutter utslipp i det hele tatt, sier forskernes regnestykker at ...

Sokndal blir 3,5 grader varmere Middels utslipp 2,1 grader varmere

... og får 13 prosent mer nedbør Middels utslipp 5 prosent mer nedbør

I en slik verden blir det omtrent like varmt i Sokndal som det er i Amsterdam i dag.

... og økonomiske ringvirkninger fra utlandet kan bli så ille at det er meningsløst å regne ut prislappen.Ifølge Klimarisikoutvalget

Det er ikke lenge siden vi var på vei mot dette skrekkscenariet. Men heldigvis ser det ikke sånn ut lenger, fordi vi har begynt å ta klimahensyn mange steder i verden. For eksempel ved å stenge kullkraftverk og bygge solceller.

Bare ved å gjøre litt, bare ved å starte klimakampen, har vi altså fått fremtiden til å se litt mindre skrekkelig ut for Sokndal og verden.

Det viser at vår innsats betyr noe. Hurra!
En liten person med sitat

Avslutning

Ja, det er virkelig en god nyhet.

Det er ikke dermed sagt at vi er i mål, langt ifra. Det er allerede for sent å unngå klimaendringene fullstendig, og med dagens klimapolitikk ligger vi an til å havne et uhyggelig sted mellom middels utslipp og skrekkscenariet.

Men for hvert lille tiltak vi gjør, redder vi i hvert fall litt mer av vinteren i Sokndal.

For hver gang vi tar ekstra hensyn, beholder vi litt flere klarværsdager, unngår litt flere stormfloer og sikrer en litt mer forutsigbar natur for fiskere, bønder og bygninger.

For hver gode klimagjerning gir vi dyrene våre litt mer tid til å tilpasse seg endringene.

Vi må bare innse at endringene blir store, også i Sokndal, det er bare å begynne å forberede seg.

Men det er fortsatt vår innsats som avgjør.

Illustrasjon av norsk landskap

Sjekk klimaet i en annen kommune

    Laget av

    Design og utvikling

    • Renate Rognan
    • Vidar Kvien
    • Ragnar Aasen Rognstad
    • Susanne Stubberud Rom
    • Harald K. Jansson

    Idé, tekst og research

    • Mads Nyborg Støstad
    • Martin Skjæraasen
    • Martin Holvik

    Prosjektledelse

    • Maria Elsness

    Redaksjonssjef

    • Reidar Kristiansen

    Redaktør

    • Frank Gander

    PUBLISERT 28.11.2020